La stå: Vi må tåle å se biler i gatene hvis Midtbyen ikke skal bli redusert til et museum. Foto: VEGARD EGGEN

Adresseavisen har i sommer hatt en serie om Midtbyen. Skyene er mørke. Mange butikklokaler står tomme. Heldigvis er det mange som har innspill om hva som bør endres. Det er bra, men det er bekymringsfullt at mange av aktørene, meningsbærerne og beslutningstagerne later som at privatbilen ikke eksisterer.

Å rope på flere parkeringsplasser og bedre fremkommelighet for privatbiler er så politisk ukorrekt som det kan få blitt. Det er kollektivtrafikk og tilrettelegging for gående og syklende som har vært svarene på nesten alle av Midtbyens utfordringer de ti siste årene.

Privatbiler har ikke vært en del av svaret. Men hva var egentlig spørsmålet? Hvordan Midtbyen skal overleve. De som har styrt, påvirket og bestemt, har gjort den kortslutning og ment at det som er hyggelig, miljøvennlig og klimasnilt også er best for Midtbyen. For all del, det hadde vært flott med et sentrum der det alltid var stille og rolig, der alle kan gå overalt, der det er høykvalitetsbutikker på hvert et gatehjørne og det bugner av tilbud og utvalg. Når vi er mette og trette, busser, sykler eller tusler vi alle glade og fornøyde hjem etter våre kombinerte bybesøk som har hatt ingrediensene en dæsj shopping, litt kultur og et laaangt kafébesøk. I godvær selvsagt, som det har vært lenge.

Men slik er ikke virkeligheten. For det første er det ikke Olavsfestdager og martna mer enn noen dager hvert år. For det andre er fint vær unntaket som bekrefter regelen. For det tredje er det ikke alltid slik at det som er hyggelig, fint og korrekt lar seg kombinere med hva som er praktisk mulig.

Virkemidlene for å snu utviklingen har vært mer preget av god vilje enn av tiltak som fungerer etter hensikten. Bedre kollektivtrafikk er bra. Men det gir ikke en eneste ny kunde til butikkene i Midtbyen. Også bedre tilrettelegging for gående og syklende er bra, men erstatter i liten grad behovet for bilen.

Det har nærmest vært et mantra at privatbiler er fysj og fysj og må bort. Antall parkeringsplasser på gatenivå er blitt kraftig redusert de siste årene. I planene for et nytt parkeringshus under Torvet gjelder den samme ordren: Det skal fjernes like mange P-plasser på gatenivå som det kommer nye i P-hus. Midtbyen blir saktens hyggeligere og estetisk bedre når bilene forsvinner. Men det hjelper ikke at det er trivelig og vakkert hvis butikkene stenger. Uten kremmere, ingen kunder, ingen Midtbyen.

Poenget er at vi lever i et bilavhengig samfunn. Klimakrise, plassmangel og at Trondheim er en studentby forandrer ikke på det. Bilen er dessuten kommet for å bli, selv om enkelte later som at den kan avoppfinnes. Det krever mange og ulike tiltak for at Midtbyen også i fremtiden skal være et levende bysentrum og ikke et museum. Men alle løsningene må nødvendigvis inkludere privatbilen. Det må også i fremtiden være mulig å komme seg til og fra byen og få gjort sine ærend ved å parkere på gatenivå.

De siste ukene er det blitt foreslått tak over gater, større kontorflater, flere boliger i Midtbyen, enda tettere samarbeid mellom kommunen og handelsstanden, enda flere «dager» og begivenheter. Det er også tatt til orde for å bygge flere mindre kjøpesentre. Reitan, som er den største gårdeieren i sentrum, jobber videre med planer om å bygge sammen arealer. Det har kommet mange gode forslag og initiativ, men privatbilen må være en del av alle løsninger og svar.

Diskusjonen om Midtbyens fremtid trenger en stor dose nøktern realisme. Nei, det er ikke slik at alle kan tenke seg å ta bussen for å kunne handle i Midtbyen. Det tar for mye tid og blir for mye plunder og herk. Da er et kjøpesenter med parkering et mer fristende alternativ. Det er heller ikke slik at du får med deg alt du skal ha i en ryggsekk eller på sykkelen. Og nei, været den siste tiden er ikke det været vi har i ti av årets tolv måneder.

Hvis butikkene i Midtbyen skal kunne konkurrere om kundene, må det være et visst antall plasser med lett tilgjengelig gateparkering. Bare da vil en av Midtbyens få gjenværende sportsbutikker bli vurdert opp mot et omkringliggende alternativ. Bare slik kan vi forvente at det også i fremtiden vil være optikere, urmakere, gullsmeder, bokhandlere, helsekostselgere og andre spesialbutikker innenfor elveslyngen.

Selv om jeg er mann, greier jeg av og til å ha mer enn én tanke i hodet. Som andre går jeg inn og ut av roller, behov og situasjoner. Jeg og mange andre er bilister, syklister, fotgjengere og busspassasjerer. Men alt til sin tid. Hvis utviklingen får fortsette som nå, vil det om noen år ikke være mitt valg om jeg vil handle i Midtbyen, eller om jeg skal kjøre til et kjøpesenter. Når det ikke lenger er noen butikker i Midtbyen, er valget allerede tatt for meg. Da blir det i hvert fall bilbasert handel.

Romantiske tanker og forestillinger må erstattes av nøktern realisme. Bilen er kommet for å bli, og den er faktisk Midtbyens venn, ikke dens fiende.

Midtbyen blir et museum uten privatbilen.