Årets fineste dag. Trøndelags mest elskede artist. En ny, flott arena som har fått kjørt seg inn gjennom flere vellykkede konserter tidligere i sommer. Det kan vel ikke slå feil? Samtidig er fallhøyden stor, noe annet enn fullklaff vil oppleves som en nedtur.
Åge Aleksandersen starter konserten dempet, samtidig med et sikkerstikk, når "Dekksgutten" er første låt ut. Noe mer overraskende, men spilt i en sugende versjon, er "Eldorado", en låt som er bedre enn sitt rykte. Vi får i det hele tatt noen overraskende, litt søkende låtvalg i konsertens første del, "Høstsang" er en velkommen nykommer, mens "Messias" fra "Linedans" ikke fungerer fullt så godt. Publikum er litt avventende, det samme er Sambandet.
Åge framfører «Dekksguten» på Sverresborg her
Ny arena gjør at forventningene skrus opp et par hakk, et bittelite spenningsmoment som veier opp for vissheten om at vi snart skal oppleve et av rock-Norges mest velsmurte livemaskineri. I mange år har noen av oss som har vært på en del Åge-konserter, kjent på at de etter hvert kan oppleves som litt koreograferte, litt for planlagte og lite spontane.
Spesielt derfor oppleves gjesteartistene under de årlige "Trondheimsnatt"-konsertene som et vellykket grep for spenningsmomentets skyld – i alle fall på papiret.
Rita Eriksen gjør en fin jobb, hun er blant Norges sikreste vokalister og har kunstnerisk autoritet nok til å fylle arenaen. Men Sambandet virket litt engstelige for å bryte seg på, og derfor ble countrykompet litt nølende både på Eriksens "Karl Johan" og i Johnny Cash-coveren der hun og Åge sang duett. Men alle revansjerer seg på den skotske folketonen "The Water is Wide". Noe av en paradelåt for Eriksen, og nå våkner gutta bak også.
Her finner du livestudioet med oppdateringer og bilder fra konserten
Og nå er det også slutt på leken - Åge og Sambandet strammer skruen og jobber seg tydelig opp mot oppløpssida med stadig større energi og intensitet.
"Norge mitt Norge", "Fire pils og en pizza", "Hold fast" og "Lys og varme" fyres av før Ian Hunters avdeling, men de imponerer kanskje aller mest på en knugende og intens versjon av mørke "24.12" (der den ferske blåserrekka imponerer, for en nydelig trompetsolo fra Jens Petter Antonsen!).
Ian Hunter er nok ikke så kjent for de fleste i publikum som han fortjener, men avdelingen hans blir langt fra noe dødpunkt. I løpet av de seks låtene han spiller med Sambandet rekker ikke stemningen å sette seg skikkelig, jeg skulle gjerne hørt dem trekke ut avsluttende "All the Young Dudes" mye lenger, for eksempel, Men vi rakk å oppleve glimt av magi i et møte mellom to av blåsnippsrockens arrete, gamle krigshester.
Hunter (76) synger fortsatt uforskammet godt og med en nerve som fanger store deler av publikum, selv om skravlinga tar seg merkbart opp når materialet blir ukjent. Og låter som "Irene Wilde" er det umulig å argumentere mot.
13 år gamle "Trondheimsnatt" har litt i det stille sneket seg opp som en folkefavoritt, og framstår mektigere for hver gang den spilles på konserter her i byen (Åge spiller den knapt utenbys). Alle til stede i kveld vil huske den. Så er det få ting som er finere enn "Dains med dæ" når følelsene begynner å svulme mot slutten av kvelden, og "Rio de Janeiro" tas lengre ut enn jeg kan huske å ha hørt den.
Jeg har vært på enda mer gnistrende Sambandet-konserter de siste ti åra, men det er ikke mange. Fortsatt kan gitarist Gunnar Pedersen spille på meg klump i halsen som ingen andre, og selv om bandet til tider overspiller kontrasten mellom ham og "rockeren" Skjalg Raaen, er det vanskelig å nekte for at det gir dynamikk og dramaturgi både musikalsk og visuelt.
Vi får det vi vet vi får og vi får det vi vil – og litt til. Noen flere unntak fra reglene hadde imidlertid gjort seg. Selv om "Levva livet"/"Twist & Shout" for lengst er etablert som fast avslutningsnummer, hadde det ikke skadet med et ekstranummer eller to – spesielt ikke på en kveld som denne!
For Sverresborg Arena og Åge er som skapt for hverandre. At konserten foregår på årets fineste kveld, løfter både band, publikum og totalopplevelsen av at vi er til stede under en begivenhet.
Dette skal bli en tradisjon – det kan umulig være noe å lure på.
Anmeldt av VEGARD ENLID
Dette spilte Åge:
Dekksgutten
Eldorado
Min dag i dag
Rosalita
Høstsang
Suttekluten
Messias
Karl Johan (med Rita Eriksen)
Du vil aldri (med Rita Eriksen)
The Water is Wide (med Rita Eriksen)
Norge mitt Norge
Fire pils og en pizza
24.12
Hold fast
Lys og varme
Once Bitten, Twice Shy (med Ian Hunter)
Just the Way You Look Tonight (med Ian Hunter)
Now Is the Time (med Ian Hunter)
Irene Wilde (med Ian Hunter)
All the Way From Memphis (med Ian Hunter)
All the Young Dudes (med Ian Hunter)
Trondheimsnatt
Dains med mæ
Rio the Janeiro
Levva livet