2015 har vært et bra år for store konserter i Trondheim. For 18 år siden hevdet Adresseavisen at det var klart for tidenes største rockekonsert i Trondheim. Begrepet stor gikk ikke utelukkende på publikumsantall, som kan virke beskjedent i dag. Det var nemlig «bare» rundt 4000 tilhørere som fikk plass i teltet i Dødens Dal den gang. 7.oktober er de tilbake, i et telt som rommer flere.
Journalistene som skrev om konserten med Prodigy under Uka i 1997 tok høyde for at det kunne ha vært flere til stede på en konsert før i tiden, i byen. Det spesielle med Prodigy i 1997 var at de var et av verdens mest populære band det året. Deres nye album «The Fat Of The Land» toppet salgslistene i England, USA, Australia og Norge, samt i 19 andre land. Tre av singlene på plata toppet også lister, på ei plate som har solgt i over 10 millioner eksemplarer.
Diskusjoner om hva som har vært de største rockekonsertene i Trondheim kan bli livlig, gjerne preget av alder og musikkpreferanser. Hvis man trekker inn bandets posisjon/innflytelse i popmusikken, tidspunktet på karrierestigen da de besøkte Trondheim og antall publikum som var til stede, er det mange alternative svar, avhengig av hvordan de tre faktorene vektes.
Det er mulig å argumentere for Shadows, Small Faces, Rod Stewart, Sex Pistols, Thin Lizzy, a-ha, Bob Dylan, Jay Z, Iron Maiden og sikkert enda noen til, men for 18 år siden fastslo Adresseavisen altså at det var Prodigy i Dødens Dal som var saken. Fordi aldri hadde et større band spilt for så mange i Trondheim, samtidig som de toppet salgslister på tre kontinent.
Derfor ble journalist Klaus Joachim Sonstad, utstyrt med fotoapparat, sendt til Værnes for å forevige bandets nedslag på trøndersk jord. Managaren hadde avvist intervjuforespørsel, så unge Sonstads jobb var å få et band som ikke ville snakke med pressen til å snakke med pressen.
Til den storkjefta tittelen «Prodigy er best i verden» med dette bildet som illustrasjon, ble bandet formidlet til trønderske lesere. På bildet ser vi danser og vokalist Keith Flint mens han skriver autografer på Trondheim lufthavn. Til høyre vokalist Maxim Reality, med ryggen til og hvitt hår Liam Howlett. Med solbriller i bakgrunnen til venstre danser Leeroy Thornill. Rundt dem er tilsynelatende uforvarende medpassasjerer.
Den fotograferende journalisten fikk ikke mange sjanser. På filmrullen i avisens arkiv var dette strengt tatt eneste eksponering som var skarp og med noen av bandmedlemmene forfra. Reportasjen skildrer hvordan bandets manager prøvde å hindre journalisten kontakt med bandet, men at vår mann likevel fikk noen ord med bandets «hjerne», Liam Howlett. Konfrontert med at VG samme dag skrev at bandet virket litt slitne under konserten i Oslo, tente Howlett: «Slitne? Denne anmelderen, hvor gammel er han? 35? 40? Han har ikke forstått noen ting. Gårsdagens konsert var rocka, den var stor. We're the fucking best!», sa Howlett.
Konserten for 18 år siden var faktisk den tredje til Prodigy på Uka. De besøkte festivalen i 1993 og -95 også, da som et band mest for kjennere. Konserten for 18 år siden ble positivt mottatt av avisens 31 år gamle anmelder. Til tittelen «Familien Flint i Dødens Dal» skrev undertegnede at: «The Prodigy er i ferd med å bli den mest effektive studien i musikalsk massesuggesjon siden heavy metal». Tøft var det. Men byens største konsert var ikke den beste.
