Jeg jogger gjennom grønne korridorer i kupert terreng på Ladestien. Røttene er sleipe, motbakkene lumske. Aller verst er «mørdarbakken» etter Sponhuset. Opp til Østmarka - den tar aldri slutt den bakken, trekker krafta ut av deg som høsten selv. Men så er du oppe og ser utover fjorden og Lade, og lufta er så krisp at du kjenner den fyller hele deg og låser deg opp.
Du får ny energi og slipper deg utfor de bratte bakkene ned mot Djupvika. Med Nidaros DPS på venstrehånda og havet på høyre er du klar for noen kilometer til.
Floa står og dirrer. Stor og fin.
En frisk joggetur i høstklar luft med oktobers fantastiske fargespill, er en bynær naturopplevelse som gir livet i Trondheim en ekstra dimensjon.
Her kan du lese flere kommentarer og petiter av Stian Wallum
Men hei! Hvor er alle fargene? Vi er godt inne i oktober og det er fremdeles grønt. Er ikke det litt spesielt?
Det er alle journalisters ur-spørsmål: er ikke det litt spesielt?
Joda.
Det er det. Facebook-oppdatering fra 19. oktober i 2013 viser et hav av gule blader på bakken og i trærne. Ikke snakk om at vi kommer dit på 11 dager. Nå er det stort sett grønt og kun et par ekstra svake aspeløv har lagt seg på bakken. Det er fristende å bygge en hel sak på dette bildebeviset, men det er alltid best med eksperthjelp. Og dikting bør vi jo ikke holde på med i dette yrket.
Og joda.
- Det er forbløffende grønt ute for årstiden, sier Richard Strimbeck ved NTNU. Han er fra Vermont der høstfargene er big bussiness. Det er «peak season» «over there» akkurat nå, forteller han. Såkalte «Leaf peepers» løvkikkere reiser langt for å treffe tidspunktet da skogen overgår selv Van Goghs gulfarge.
Peak seson er svært komplisert i Trondheim, forteller han videre. Vi har mye gjestevegetasjon, stor forskjell på kyst og fjell - ja og i det hele tatt. Det kan variere med flere uker.
Se denne animasjonen av peak seson i New England
Men noe er sikkert.
Det er den varme augusten som ennå henger igjen, ja nærmest bokstavelig talt, på trærne.
Varmen har utsatt det saktegående selvmordet som løvbladene gjennomfører om høsten, forklarer eksperten. Selvmordet starter når lystimene blir færre i august-september. Så er temperatur den viktigste fakoren etterhvert.
Men hvorfor gult og rødt, vil jeg vite.
- Det gule er en billig variant av fotosyntesens grønne og er i grunn fravær av grønt mer enn gult i seg selv. Rødt er en en helt egen historie.
Jeg tar med meg førsteamanuensens ord ut på stien. Synes det er fint at trærne fremdeles har trua på livet og lager grønnfarge - i alle fall her langs fjæra. Løper langt i dag - snur ikke før monumentet på Ladehammeren. Der er det utsikt over byen og Byåsen.
Les fyldig sak om Lade og Ladestien her
Og der: høyt der oppe ved Våttakammen har trærne sett virkeligheten i hvitøyet og slått av fotosyntesen. Det gule og røde er på vei.
Det kommer sigende nedover skråningen.
Jeg skal være på stien når det peaker.
