Den tidligere trommeslageren i The Aller Værste sto og småhoppet da Marianne Knudsen med band framførte sin versjon av «De invalide» på Byscenen.
Låten, som starter med strofene «Jeg veit det bare er kroppen, bare fra nakken og ned. Jeg veit det ikke er huet, men jeg er like mye krøpling for det», er en sterk kritikk av vår behandling av personer med fysiske handikap.
For Ketil Kern, og en stor del av publikum for øvrig, ble det en sterk opplevelse å se 16-åringen med cerebral parese sitte i rullestol og synge.
- Jeg har spilt sangen sikkert 100 ganger, men det å se en person på scenen som identifiserer seg med temaet, var rørende. Det var rett og slett magisk, sier Ketil Kern.
- Den er veldig oss
35 år har gått siden The Aller Værste ga ut albumet «Materialtretthet». Mange mener det er et av tidenes beste i norsk rock, og bandene sto i kø for å fremføre albumet i kronologisk rekkefølge på Byscenen lørdag kveld.
Etter en samtale med de gjenlevende bandmedlemmene i regi av Rockheim, fikk Hopalong Knut æren av å starte kveldens hyllestkonsert. «Du skled meg så nær innpå livet» og «Dødelige drifter» ble framført til øredøvende jubel fra salen, der også mennene bak låtene befant seg.
- Å tolke materiale som andre har laget, er nervepirrende, men det var veldig artig. The Aller Værste har vært til stor inspirasjon, og et band vi har sett opp til. Vi har latt oss inspirere av tekstene, forteller vokalist Kristin Jensen som synes det var ekstra stas å framføre «Du sklei meg så nær innpå livet».
- Den er veldig oss, det er som om vi skulle laget den selv. Vi har ikke spilt på noen år, men det var artig å leike seg og få frie tøyler. Kanskje blir denne forespørselen en unnskyldning for å spille sammen igjen, utdyper Jensen.
Kjemper for å kunne leve som andre (pluss)
- Som om det var i går
Både yngre og eldre fans hadde tatt turen til Byscenen for være med å hylle bandet som var aktive rundt årene 1980. På scenen sto blant andre Svartlamon hardkor, Ulf Risnes, Rodgers, Broen og Blomst.
- Det er en stor ære å få være med på dette, med så mange flinke musikere. I går spilte vi konsert nummer 100 i Stavanger, likevel var jeg kjempenervøs i dag, og det er første gang på lenge, sier vokalist og gitarist Ida Dorthea Horpestad i Blomst som framførte «Døgnflue» og «Bare du som passer på».
Selv om hun er født ti år etter at «Materialtretthet» ble utgitt, har hun et sterkt forhold til albumet.
- Vi er veldig inspirerte av band som The Aller Værste og Raga Rockers. «Materialtretthet» har vi hørt mye på. Spesielt tekstene synes jeg er veldig bra. Det er kult at de lagde den plata da de gjorde, slik at vi har noe å se opp til, mener hun.
Ketil Kern hadde i likhet med resten av The Aller Værste aldri sett for seg at låtene de ga ut i 1980 skulle fortsette å leve i en slik grad 35 år seinere.
- Jeg er både beæret og ydmyk. Disse låtene er en del av min skapende ungdomstid som sitter veldig dypt i meg. Når jeg hører andre spille dem, er det akkurat som om det var i går, sier Kern.
Opprører på sidelinjen (pluss)