Forfatterparet, begge med journalistisk fartstid fra Trondheim har gått inn i dette med åpne sinn, og leverer et utmerket, om ikke nyskapende produkt. Mye har vi hørt før, men det får vi tåle.
«Gammelkongen» får sin fortjente ros for sin jovialitet, men som også med sin gammelmodige forsiktighet førte til at Harald i 1991 arvet et monarki (ikke bare Slottet) som var «et oppussingsobjekt, men med potensial». Da fantes det omkring 40 eksilkonger som gjorde krav på en eller krone ett eller annet sted i verden, «Cadillac-monarkiet» som de gjerne ble kalt.
Sin klokeste gjerning gjorde Harald allerede i 1992 da han sporenstreks dro til Nord-Vestlandet etter orkanenog var på plass før statsministeren, og senere dro nordover og beklaget den behandlingen de norske partisanene hadde fått.
Direkte lydløst gikk det heller ikke til da kronprinsen fant seg en kvinne «av folket» om vi kan si det slik - Sonja Haraldsen. Firepartiregjeringen var splittet. «Sonja er truet med landsforvisning», meldte en engelsk tabloid. Men så ille var det ikke. I så fall ville de trolig også ha mistet «kongsemnet» Harald. SF ville nedlegge monarkiet, men vielse ble det, i selveste Nidarosdomen. Men mest gjenkjennelig ble han i den blå boblejakken.
Siden fulgte begivenhetene slag i slag. Et annerledes Norge skapte nye utfordringer for kongehuset, en ugift mor som ble kronprinsesse og med en alkoholisert far som senere ble «tabloidmat», en prinsesse som holdt kurs om å møte engler, en tidligere soussjef ved Slottet som gjerne også ville «snakke ut», i en bok som forbausende lite snakker ut om de vanskelige spørsmålene, som å søke nye roller i f.eks. World Economic Forum, hvor det kongelige innslag gir pynt og stjernestøv, og – for første gang sende ungene på privatskoler. Hvor kommer de nye skillene fra, og Hva gjør de nye skillene med oss?
Midt i dette en alltid stødig, lett stabbende nestor som i 2013 besøkte 53 kommuner i 17 fylker, og lo hjertelig fra hengekøyen hos yanomani-indianerne i regnskogen.
Dette er ingen dyptloddende bok, men den er meget sjarmerende.
Anmeldt av JOHAN O. JENSEN
