Nå er bandet ute på tur med showkonserten «Aldri freåfå» som kommer til Støren kulturhus tirsdag, Olavshallen onsdag og Dampsaga kulturhus.
Ole Ivars har hele Norge som kjerneområde, men låtskriver og bassist William Kristoffersen har et spesielt forhold til Trondheim. Fra 1985 til 1992 bodde han i Trondheim hvor han var gift med Nina Lykke og sammen fikk de sønnen Alexander i 1988. De bodde først i Steinberget og senere på Kolstadflata, nærmere bestemt 57b. På samme tid, mens Åge Aleksandersen satt i skriverommet i garasjen på Flatåsen, kvernet Ole Ivars-låtskriveren ut noen av Ole Ivars' største landeplager, «Kalle med fela» og «Spellemannsblod», i musikkrommet i kjelleren på Kolstad.
– Det var stille og rolig der, et av de fineste arbeidsrommene jeg har hatt, sier han, som i dag er bosatt på Råholt i Eidsvoll.
Gluntan-besøk
Han ble godt kjent med musikkmiljøet i byen, han husker med glede jamkveldene på Daniel i Veita. Og det var her han opplevde at andre artister spilte inn låtene hans. Gluntan var først ute med Kristoffersen-komposisjoner og han er en naturlig gjest når trøndergruppa med Ørnulf Holthe i spissen feirer 50 år med jubileumskonsert i Olavshallen 13. november.
Les mer om når det originale Gluntan skal gjenforenes i denne artikkelen.
Fra dans til konsert
Ole Ivars rundet 50 år i fjor og dansetilstelningene ble byttet ut med konsertsaler. Det ga mersmak.
– Vi er vant til at det står en dedikert gjeng foran scenen, mens andre danser eller morer seg lenger bak i salen. Men i konsertsalene var det full oppmerksomhet på musikken, det var utrolig moro.
Historiene de serverte fra scenen, mange av dem fra et langt liv i bandbussen og på scenen, falt også i smak. Blant annet er den konstante småmobbingen mellom bandets to originalmedlemmer Ole Ødegård og Arne Willy Foss tatt med opp på scenen.
– Jøss, er det så moro? tenkte vi. Da skjønte vi at vi måtte gjøre mer av dette, forteller han som selv har 32 års fartstid i bandet.
Se innslaget om da Ole Ivars fikk egen hotell-suite i Trondheim her.
Albumslutt
Showkonserten hadde premiere i Ullensaker kulturhus i september. Med seg på laget har de regissøren, revymannen, skuespilleren og tv-produsenten Jørn Kolsrud.
– Vi kommer nok til å gjøre mer av dette. Det blir vanskelig å bare spille til dans etter den opplevelsen her. Det har vært inspirerende, sier han.
Kristoffersen har skrevet over 1000 låter. 500 av dem har havnet på plate, rundt 300 på Ole Ivars-album. I september skrev VG at bandet er ferdige som albumband. Kristoffersen mener internett har ødelagt platebransjen, med minimalt å hente i albumsalg.
– Før solgte vi til gull før albumene kom ut. Hvis vi skulle gitt et ny plate nå ville vi trolig solgt maks 8000-9000. Det er lite inspirerende, og vi har allerede en stor låtkatalog å velge fra. Jeg skal ikke si at vi aldri kommer med ny plate, men inspirasjonen til å ta tak i det er ikke der nå, sier han.
Bredt nedslagsfelt
Ole Ivars har en unik posisjon i Danseband-Norge, samtidig som at mange av låtene er blitt allemannseie, også utenfor dansefestlokalene. I 2008 spilte de både under åpningen av Den Norske Opera & Ballett i 2008 og på VG-lista på Rådhusplassen. I fjor feiret bandet 50-årsjubileum, og samtidig laget Torshovteatret musikalen «En får væra som en er», basert på bandets låter. Musikalen ble satt opp på nytt på Nationaltheatrets hovedscene denne vinteren.
– Det har vært eventyrlig. Men vi har aldri hvilt på laurbærene. Vi har lagd låter, spilt inn plater og vi har reist mye rundt. Så har vi lyktes med en del sanger som har nådd lenger ut enn det trofaste dansebandpublikummet, sier Kristoffersen og tenker på låter som «Kongen av campingplassen» og «Nei så tjukk du har blitt».
– Enkelte låter har slått an i ungdomsmiljøer, mens andre fanges opp av små unger som synes det er tøft, smiler låtskriveren.
– Vi har fans over hele landet og vi føler en viss plikt til å besøke alle deler av landet, også nordover, selv om det er litt mer krevende å reise der.
Ble syk
Livet på veien har kanskje ikke vært av sunneste sort, det er medgir han, men Kristoffersen har aldri vært ordentlig syk tidligere, inntil i fjor høst. Det var i forkant av lydprøver til et arrangement i Torrevieja i Spania han følte seg kvalm og uvel. Han ble fraktet til sykehus og legene konstaterte krystallsyke. Kristoffersen ble beordret til å ligge på et mørkt rom i et par dager.
– I ettertid har jeg funnet ut at det mest sannsynlig var et virus på balansenerven som slo meg ut. Det er jeg glad for, fordi krystallsyken kan komme igjen.
Med god hjelp fra Tore Strømøy, som også var delaktig på arrangementet, greide bandet å gjennomføre opptredenen, og to uker etter var Kristoffersen tilbake på scenen.
– Hvis du skal være borte fra spillejobb må du enten ligge på sykehus eller være død. Jeg har stått på scenen mange ganger med 40 i feber. En ødelegger jo for så mange hvis en må avlyse. Jeg vil ikke skuffe de som har kjøpt billett, de andre i bandet og arrangøren, sier Kristoffersen.
Han har flyttet en del rundt, men komposisjonsverktøyet har alltid vært det samme: Et klassisk 70-talls husorgel av typen Technics U90.
– Jeg har komponert på det siden jeg kjøpte det nytt i 1983. Det har stått i alle hus og stuer rundt omkring, sier han.
