Marta Eklo (17) og Ingvild Una Sundsby Overholt (18) har kinesisk som fag og representerer nå Norge i finalen i konkurransen «The Chinese Bridge». Premien var en «drømmetur» til Kina.

– Det er et utrolig interessant land, fastslår Eklo, som går på Thora Storm videregående skole men rusler over til katedralskolen for kinesiskundervisningen.

I 2007 skrev Adresseavisen om elever fra Kina-klassen til Møre Folkehøgskole som dro på Kina-tur.

«Lille eple»

I april deltok flere elever fra Kattas programfaggruppe i språkkonkurransen som ble avholdt i Bergen. De holdt først et kort foredrag i et selvvalgt tema. Deretter tolket de et kinesisk kulturuttrykk. Eklo fremførte den kinesiske poplåten «Lille eple», sammen med dansere, mens Sundsby Overholt viste frem et tradisjonelt papirklipp inspirert av et kinesisk dikt.

– Det var morsomt å gjøre det, men så veldig høyt nivå var det vel ikke, ler jentene.

Konkurransen er åpen for elever i alderen 15–25 år som studerer kinesisk. Nå samles finalister fra mer enn 80 land til arrangementet som også får sendetid på den riksdekkende tv-kanalen CCTV (China Central Television).

Mange vil lære seg andre språk enn morsmålet. I kommentaren «Sprechen Sie jobb?» skriver Ingeborg Eliassen om den voksende populariteten til tyskfaget. «Hitler har skygget for tyskfaget i 75 år. Men nå strømmer folk til for å lære seg hvor verbet skal stå», skriver Eliassen.

Kritikk

Eklo hadde foreldre som jobbet i Kina da hun ble født, og interessen for landet har hun tatt med seg gjennom barneårene. Derfor var det også naturlig å velge kinesisk som valgfag på Sverresborg ungdomsskole, som er den eneste skolen i Trondheim som tilbyr det.

– Språket og kulturen er veldig annerledes fra det vi er vant til, og jeg ville gjerne prøve noe nytt, sier Sundsby Overholt om valget.

Eklo fikk med seg NRK-dokumentaren «Lille Norge og stormaktene» som ble sendt tidligere i år. Hun ble overrasket over at også den gjengse kineser er klar over det anstrengte forholdet mellom norske og kinesiske myndigheter og politikere.

Se NRK-reporter Hege Moe Eriksens program om Norges forhold til Kina her.

Med seg på turen har de faglærer Lisa Zhe Feng Nordgård. Hun er selv oppvokst i Nord-Kina, men har bodd i Norge i 14 år nå.

– Det er mye av kritikken av Kina jeg er enig i, som er riktig. Men her i Norge blir det veldig ensidig. Jeg opplever at det er annerledes i Sverige og Danmark for eksempel, de har et mer nyansert syn, mener læreren.

Som innvandrer til Norge, og utflyttet kineser, trives hun med å se begge landene med et blikk utenfra. Hun blir varm i stemmen når hun snakker om sine elever.

– Jeg er veldig stolt av dem. De får til utrolig mye, og er godt motiverte. Det er også veldig motiverende for meg, sier hun.

– Ikke så vanskelig

– Det kinesiske språket er utrolig ulikt det norske, selv om de deler den grunnleggende setningsstrukturen. Men samtidig er det ikke så mange variasjoner som i for eksempel fransk eller tysk. Det er mer regelrett, du slipper verbbøyningene, forklarer jentene.

– Det er ikke så vanskelig som ryktet sier, tilføyer læreren, og oppfordrer norske ungdommer til å studere språket.

For det kinesiske språket opplever sterk fremgang. Samtidig som at USAs president Barack Obama er uenig i landets tolkning av menneskerettigheter, har har erklært at én million amerikanske skoleelever skal lære seg mandarin-kinesisk i løpet av de neste fem årene.

Washington Examiner skriver om løftet i denne artikkelen, hvor Obama fremhever at for å bedre forholdet mellom stormaktene er det grunnleggende at man forstår hverandre.

Ifølge Sør-Trøndelag fylkeskommune har Norge så langt ligget bak de fleste andre nord-europeiske land i å tilby kinesisk for skoleelever. Trondheim katedralskole er blant skolene som tilbyr opplæring, også på nybegynnernivå.

–Jeg tror de som tar spansk eller fransk har like mye jobb med å lære seg det, som vi har med kinesisk, mener jentene.

Adresseavisen sjefredaktør, Tor Olav Mørseth, er en annen trønder som har greie på kinesisk. – Det er et tonalt språk. Mange sliter med å mestre tonefallet, som styrer ordenes betydning. For meg satt tonene greit. Og så hjelper det å bo et sted hvor ingen snakker engelsk, forklarte Mørseth i portrettintervjuet i Ukaadressa tidligere i år.

Skoleelevene og læreren dro til Kina forrige uke, og skal være der frem til 1. november. Oppholdet dekkes av kinesiske myndigheter, opplyser Sør-Trøndelag fylkeskommune.