Han skulle bygge skigard den sommeren. Slå ned staur, og sirlig feste skiene i staurparene. Vri vidjer og ta gode kaffepauser.
I toyotaen på vei til Fagernes kom telefonen. «Vil du komme på audition i P3?», lød det overraskende spørsmålet. Torfinn Borkhus nølte ikke et sekund.
Nå sitter han i et hus på Grønøra i Orkanger, iført vernebriller og hørselvern, og gumler på rekvisittene. Kameramann og lysmann gjør seg klar. Torfinn får beskjed om å koste ballonger opp fra gulvet med økende grad av frustrasjon.
– Du må bli mer forbanna, er tilbakemeldingen og kameraene settes i gang på nytt.
Eksperimentell høst
I rommet ved siden av står Rune Nilson og flirer. Vanligvis sitter de sammen i studioet på Tyholt og lager radioprogrammet «Lønsj». Denne høsten blir de også tv-kolleger. Folldølen debuterer som Nilsons makker i fjerde sesong av «Ikke gjør dette hjemme», som har premiere mandag. Konseptet er blant NRKs mest solgte noensinne, blant annet solgt til Tyskland, Canada og Danmark.
I løpet av de åtte episodene skal duoen gjennomføre 70 større og mindre eksperimenter, deriblant å rydde ei stue etter nachspiel med trykkluft. Det eneste som mangler er trykkluftslangen. Tv-teamet har fått låne en gedigen slange som kveiles ut, og Torfinn gjør seg klar til en test på noen plaststoler utendørs. Men det blir bare fisling, stolene beveger seg knapt.
Nødpresident
Medelevene ved Nord-Østerdal videregående skole mener det var årene på musikklinja som la grunnlag for Torfinns videre karriere. Torfinn fant seg i å bli løftet fram av klassekameratene. Ingen var i tvil om hvem som skulle steppe inn da russepresidenten måtte gå av i den mest kritiske av alle russemåneder, mai. Russetalen 17.-mai det året er kanskje den korteste og rareste som noen gang er holdt.
Rollen som offentlig moromann kunne endt der. For etterpå sikta Torfinn seg inn mot en mer innadvendt retning. Sammen med en kompis begynte han på data- og multimedieteknologi på Gjøvik i 2002.
– Vi gleda oss til å designe spill, men skjønte fort at vi ikke kom til å gjøre det på mange år, så det ble en kort prosess, oppsummerer han.
Da hans daværende kjæreste bestemte seg for å dra til Trondheim og studere året etter, søkte Torfinn drama og teater ved NTNU og ble med på flyttelasset. I Trondheim ble det andre boller. Dagene ble tilbrakt med drama på Dragvoll, og fortsatte med improteater kveldstid, først med teatergruppa Improoperatørene, og seinere gruppa 2 mot 1. Hver uke fikk Torfinn trening i å være spontan gjennom forestillinger på Cherrox. Der ble han observert av utsendte fra P3.
Taus start på dagen
På P3-audition spilte han gitar og «fant på noe moro». Vips ble mannen med den distinkte dialekten en radiostemme, i program som «Show Show», «Osenbanden», «Hundepatruljen» og «Filmpolitiet».
Rune Nilson hadde én forutsetning da han skulle få sitt eget P1-program; Torfinn skulle være medprogramleder og produsent. Når duoen møtes på jobb om morgenen, er det sjeldent sosialt. En time eller mer arbeider de hver for seg, før de presenterer dagens ideer for hverandre, i stikkordsform. Det gjelder å ikke si for mye, overraskelsesmomentet i studio skal være ekte.
– Den første reaksjonen er ofte mye bedre enn en tilgjort, vi har lyst til å sette hverandre ut. Noen ganger funker det bra, ellers er det på det jevne. Når vi åpner for det spontane, skjer det mye artig. Gjerne i avsporingene.
Fra oppstyr til suksess
Ikke alle var like begeistret da de tradisjonelle formiddagssendingene ble erstattet med et underholdningsprogram. Flere arge lyttere sendte inn krasse leserinnlegg, blant annet til Adresseavisen. Lytterne beskyldte «Lønsj» for å være «bare tull og fjas» og «noe av det dårligste radioprogrammet jeg hører».
Rabalderet har for lengst lagt seg.
– Sjefene trekker fram programmet som en suksess, og det blir nevnt i de interne nyhetsbrevene i NRK. Vi er opptatt av å skille oss ut. Likegyldighet er det verste, sier Torfinn.
Suksessen skal videreføres til tvskjermen. Klipp og lim er i gang med å lage ti episoder, der virkelighetens Torfinn og Rune er erstattet med dukker.
– Torfinndukka driver med mat og greier, mens Rune forteller. Det blir absurd, rart og artig. Jeg er veldig komfortabel med at dukker representerer oss.
Moskusoppvekst
Borkhus er ingen nybegynner i tv-sammenheng. 34-åringen dukker stadig opp i «Newton», der han leser kommentarer omtrent fire timer i måneden.
– Det er mye oppmerksomhet for lite jobbing. Både unge og gamle ser «Newton», pensjonister ser på det fordi de er så glade i dyr, forteller han.
Hadde det blitt skigard den sommeren, hadde mye blitt annerledes. Kanskje hadde han flytta tilbake til hjembygda Folldal i Østerdalen og realisert tanken om å satse på ivrige, svenske ørretfiskere. De har fantasert om det, han og kona Siri Gjære. Det hender han savner nærheten til naturen, og å ha moskus trippende rundt i hagen. Eller å kunne svippe en tur til fjells.
I stedet er de i full gang med å bygge eksperimentbolig på Svartlamoen. Prosjektet innebærer at de er med å støpe, bygge og innrede sitt eget hus under veiledning av byggmester og arkitekter. Familien skal bo i en av de fem enhetene.
– Siri og jeg så en nettsak som het «Vil du bygge din egen bolig på Svartlamon?» og søkte tvert. Begge deler appellerte veldig til oss; håndverk ville begge ha mer av i livene sine og Svartlamoen har hele familien forelsket seg i. Et fantastisk område. Vi har holdt på en måneds tid og støpt to fundamenter til rekkehuset og fått opp stenderverket til felleshuset. Det er innmari moro, og vi håper å flytte inn jula 2016.
Countrybegeistring
Improen ble lagt på hylla da Torfinn skulle bli far for første gang. Som oftest er det han som henter og bringer barn. Jobben er fleksibel. Etter radiosending på formiddagen har han ansvaret for å legge ut podcasten. Deretter må han ut for å finne inspirasjon.
– Jeg må ut og se ting, det er derfra ideene kommer. Ideene sender jeg til meg selv på epost. Neste gang jeg sjekker eposten, er den full av uleste meldinger fra meg selv, forklarer han.
Bandhobbyen har han derimot fortsatt med. Thousand Island har spilt sammen i åtte år, men det er iført helsetrøye, caps og bass i Charlie Rackstead and the Sticklesbergen Ramblers han er rikskjendis. De countryinspirerte versjonene av norske låter oversatt til engelsk, med Rune Nilson i spissen, blir møtt med begeistring over det ganske land.
– Utfordringen i Rackstead er koring, vi korer jo hele tida. Nå har vi kora så lenge sammen at vi begynner å høres skikkelig samstemte ut, forteller Torfinn.
Etter en kjapp test på plaststolene er en tynnere trykkluftsange godkjent til bruk. Torfinn retter på vernebrillene og får klarsignal. Kameraet går. Plutselig er stua full av popkorn og ostepop. Flasker og saltstenger blir blåst ned fra bordet. Ballonger virrer rundt i lufta, malerier detter ned og vifta i taket er i ferd med å slippe taket. Torfinn gir seg ikke før bordet er renska.
– Det der var artig!
Syv spørsmål
1. Hvilken bok har inspirert deg mest?- Uten tvil «Ur varselklotet» av Simon Stålenhag. Nydelige sci-fi-illustrasjoner i svensk landskap med små, fantastiske anekdoter til.
2. Hvilken film har du sett mer enn to ganger?- Veldig mange. Første halvdel av livet mitt så jeg filmene flere ganger. Med mindre de var ræva. Da så jeg dem kanskje bare to ganger.
3. Hvilken musikk kobler du best av med?- Jeg gires mest opp av musikken jeg hører på, jeg. Musikk er sentralstimulerende for meg. Akkurat nå går det i australsk boogierock fra 70-tallet, Stephen Malkmus & The Jicks og Andre Bratten.
4. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?- Kåre & The Cavemen på Edgar. Dæven, det var trist. De skulle egentlig spille i Storsalen, men hadde sikkert ikke solgt nok billetter, så de ble putta på en liten scene i enden av en korridor i stedet.
5. Hvilken kulturbegivenhet vil du gjerne oppleve?- Det hadde vært kult å høre AC/DC med Bon Scott.
6. Hvem vil du helst invitere på middag for to, og hva vil du servere?- Alex Pettersen, taco.
7. Kulturminister for - en dag, hva ville du gjort?- Fått Thousand Island på kulturbudsjettet, sendt Charlie Rackstead på turné i Dakota og lagd svære bronsestatuer av Motorpsycho ved innseilinga til Trondheimsfjorden. Så hadde jeg hentet hjem Knausgård. Og latt Lisa Lie få regi på Spelet, og så hadde jeg tatt ferie og bare svart på face med Caps Lock.
