- Jeg hadde glemt hvor kult det var og gått videre i livet. Men da vi sto der på scenen, som Racer, følte jeg den gamle bandkjemien og innså at det ville være for dumt å skusle bort alt. Den konserten var avgjørende for at Dumdum Boys kom sammen igjen, fastslår Kjartan Kristiansen.
Den hendelsen ligger nå tolv år og tre album bak i tid. I år feirer Dumdum Boys 30 år, og nå kommer også boka om bandet, «En vill en», ført i pennen av forfatter, journalist og ungdomskompis Sindre Kartvedt.
Som venn av bandet har han valgt «egne ord»-metoden, hvor bandmedlemmene og folk i miljøet rundt dem forteller sin historie.
Kjærligheten og konfliktene
- Jeg var ikke interessert i å skrive kritisk om Dumdum Boys eller å avkle deres privatliv. Dette er derfor ikke et journalistisk prosjekt, men en bok hvor 90 timer med samtaler er destilliert til en historie om et band og miljøet de kom fra. Om de sterke følelsene og kjærligheten - og innimellom også konflikter - de har hatt til hverandre og bandet, forteller Kartvedt.
Ifølge Kartvedt og Kristiansen har ingen temaer vært tabu, og bare det de selv har uttalt har de kunnet ha innflytelse på.
- Hvordan vi opplever en situasjon varierer veldig fra person til person. Derfor har det vært morsomt å lese de andre, uten at jeg egentlig er blitt så overrasket over noe de har sagt, kommenterer Kristiansen.
Prepple mistet datteren
Foruten mange røverhistorier fra «gutta på tur», behandler boka også seriøse temaer som Kjartan år med rusproblem, det tragiske dødsfallet til Prepple og kona Guris lille datter og da ungdomskompis og bassist Persi Iveland i 1993 fikk sparken fra bandet.
- Det siste var det vanskeligste å skrive om. Så mange år etter er det fortsatt mange sterke følelser i sving, og min jobb var å presentere de ulike synene på en redelig måte, sier Kartvedt.
KOMMENTAR: Midt mellom HB og The Beatles (Pluss)
Seinere har også Atle Karlsen måttet forlate Dumdum Boys, men mindre kjent er kanskje at også trommis Sola Johnsen en gang i tiden nesten fikk fyken. Han spilte fotball og hadde fast jobb i bank. Kjartan Kristiansen mente at fokuset ble for splittet, og at han måtte velge.
- Jeg var sikker på at valget sto mellom oss eller fotballen. Så jeg ble forbauset da han fortalte at han hadde sagt opp jobben i banken, smiler Kristiansen.
Orket ikke Trondheim lenger
Dumdum Boys-historien kunne nesten sluttet før den begynte, for da Kjartan i 1986 flyttet til Oslo gjorde han det klart at skulle bandet fortsette, måtte resten følge etter. Det gjorde alle, selv om Sola Johnsen siden har flyttet tilbake til Trondheim.
- Jeg orket ikke Trondheim lenger. Jeg følte det ikke var plass for oss, og at vi nærmest ble tvunget bort. Det er ikke tilfeldig at Dumdum Boys helt fra starten sang på bokmål, kommenterer Dumdum-sjefen. Som i boka røper at han som ung aldri tenkte tanken på en vanlig jobb. Musikken var alt han ville holde på med. Og som han har holdt fast på.
- Men i mange år var det mye som kom i veien. Slik som virkeligheten. I dag føler jeg at vi har vært veldig priviligerte, men husk at vi har tatt plassen selv. Vi spurte aldri noen om lov. Vi bare gjorde det.
Snakker om rusproblemene
Utad har bandet alltid holdt lav profil. På god avstand fra røde premiereløpere, og uten «hjemme hos»-reportasjer. Kjartan Kristiansens rusproblemer på 1990-tallet har likevel fått mye publisitet. Også i boka er dette naturlig nok et tema.
Gir ut plate med Knutsen og Ludvigsen og Racer
- Helt greit, men i ettertid syns jeg kanskje at mitt rusproblem fikk litt for mye oppmerksomhet. Jeg ruset meg i mange år, men det var først de siste det opplevdes som et problem. Og husk at jeg tross alt fungerte. Ikke en eneste konsert har Dumdum Boys måttet avlyse fordi jeg var ruset eller ikke møtte opp, sier Kristiansen.
Det er likevel ingen tvil om at det oppsto sterke gnisninger i bandet, da Kjartan slet som verst. Det har nå løst seg, men pleier de gamle kompisene særlig sosial omgang i dag, når de ikke er på jobb?
Inspirert mange
- Sola bor i Trondheim, så der blir kontakten noe begrenset. Men Aslak (Dørum, journ.anm.) og jeg har kontor i samme bygg, så vi stikker ofte inn de frustrerte hodene inn døra til den andre og spør hvordan det går med låtskrivinga. Og Prepple ser jeg sporadisk. Men vi har vært på noen skiturer sammen, og det skjer at jeg stikker innom verkstedet hans, bare for å snakke litt, forteller Kjartan som er beskjeden da han skal omtale Dumdum Boys rolle i norsk rock.
Klassisk låt med samme glød som i glansdagene, mente vår anmelder om bandets nye singel.
- For musikken vet jeg ikke om vi har vært så viktig. Derimot tror jeg vi har vært med å profesjonalisere forholdene på veien. Vi har vært med på å gi musikere en respekt de ikke nøt den gangen vi startet, svarer Kjartan Kristiansen.
- Jeg tror også Dumdum Boys har betydd mye for seinere generasjoner band ved å vise at det går an å leve av kompromissløs rock. Det har nok hjulpet mange seinere band til å tørre å satse, tilføyer Sindre Kartvedt.