Målet med rapporten har vært å vurdere om scenekunstselskapene har kostnadseffektiv drift og god økonomistyring, og om Kulturdepartementet følger opp dette på en tilfredsstillende måte.

Undersøkelsen omfatter de seks scenekunstselskapene som staten eier delvis eller helt, Den Norske Opera og Ballett, Nationatheatret, Den Nationale Scene, Carte Blanche, Rogaland Teater og Trøndelag Teater.

- Vi har sett på styringsparametrene for kostnadseffektivitet, og det eneste teatret som har dette er Nationaltheatret. Og fordi det er krav om mål og resultatstyring i statlige selskaper er det at Trøndelag Teater ikke har dette en vesentlig mangel ved styringen, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen. Hun understreker at dette ikke betyr fravær av aktivitets- og innsparingstiltak, men av kostnadseffektiviserende tiltak. Scenekunstselskapene har ikke lagt godt nok til rette for kostnadseffektiv drift, og Kulturdepartementet har ikke fulgt opp kravet om at dette skal være en del av rapporteringen.

Nedgang i besøk

Rapporten indikerer at spesielt Rogaland Teater og Trøndelag Teater har hatt en svekkelse i ressursutnyttelsen i perioden 2011-2014, og at selskapene har hatt en nedgang i publikumsbesøk, billettinntekter og totale egeninntekter.

- Flere av styrene ved teatrene synes å være opptatt av å holde budsjettene, men ikke i samme grad opptatt av at virksomheten drives kostnadseffektivt. Hvis man bare styrer på budsjett, vil man ikke avdekke ineffektiv drift. Dette handler om å utnytte ressursene ved et teater som tross alt får store statlige tilskudd.

- Men Trøndelag Teater har hatt stor kunstnerisk suksess, vinner stadig priser, hvordan forklarer du sammenhengen her?

Bra kunstnerisk, dårlig kostnadsstyring

- Det er flott at Trøndelag Teater gjør det bra kunstnerisk, og det står ikke i noe motstrid til å ha god styring med produksjonskostnadene, sier Johnsen.

- Hva må Trøndelag Teater gjøre nå?

- De må i første rekke få på plass styringsparametre for kostnadseffektiv drift, og vurdere billettinntektene og porteføljen sin når det gjelder spilleplaner. Jeg håper også Kulturdepartementet endrer sin styring bort fra rapporteringskrav, som i stor grad er aktivitetsbaserte, og over på kostnadseffektivitet, noe jeg håper Statsråden også vil følge opp.

Utenfor mandatet

Teatersjef Kristian Seltun synes teatrene blir målt med feil verktøy og mener Riksrevisjonen går langt utover sitt mandat, og at de driver politisk overprøving av en kulturpolitikk som er vedtatt av Stortinget.

- Jeg synes det er forstemmende at Riksrevisjonen går inn og setter lønnsomhet og effektivitet som om det er vår første oppgave. Vår første oppgave er å lage teater, og det er ikke alt av det som verken kan bli effektivt eller lønnsomt. Men Trøndelag Teater har hatt en formidabel økning i antall premier fra 2010 til i år, og det er fordi vi lager billigere produksjoner enn vi gjorde tidligere. Vi driver kostnadseffektivt som et middel på veien for å skape mest mulig godt teater ut av de pengene vi har.

- Men det er krav om at statlige selskap skal ha styringsparametre for kostnadseffektivitet, noe Trøndelag Teater ikke har?

- Da får vi sette oss ned å se på dette. Vi gjør gjerne som Riksrevisjonen sier, men vi begynner ikke å spille billige musikaler hele året for å både tjene penger og drive kostnadseffektivt. Det er ikke vårt kulturpolitiske oppdrag, men vi skal bestille oss et styringsparameter, sier Seltun.

Nestleder i styret ved Trøndelag Teater, Tore O. Sandvik, skriver i en sms til Adresseavisen:

- Har ikke sett rapporten. Kan følgelig ikke kommentere den. Har bedt om en gjennomgang i styret.

Trøndelag teater får kritikk av Riksrevisjonen.
Trøndelag teater får kritikk av Riksrevisjonen. Foto: Mariann Dybdahl
Trøndelag teater får kritikk av Riksrevisjonen. Informasjonssjef Sissel Grønlie (t.h) og markedssjef Merete Wist Adde. Foto: Mariann Dybdahl