- Ola er fryktelig slitsom å jobbe med, men det er jo han som vinner alle prisene, så jeg må ha han med på laget, sier regissør Rune Denstad Langlo og åpner døra til Møllenberg studio.
Blant utallige instrumenter, mikrofonstativ og ledninger sitter komponist Ola Kvernberg foran en stor Mac-skjerm.
- Det er prosessen som er vanskelig, ikke Ola, retter filmregissøren fort når komponisten blir dratt inn i samtalen om filmmusikken til «Welcome to Norway». Denstad Langlo sin tredje spillefilm har premiere i mars, og denne uka er regissøren fra Trondheim i sin gamle hjemby for å jobbe med musikken. Den tøffeste oppgaven, mener han.
- Musikken er kanskje det tydeligste virkemidlet i en film, sett bort fra bildene. Å forklare hva man er på jakt etter er veldig vanskelig for en ufaglært fyr innen musikk som meg, sier Denstad Langlo.
Høyaktuelt tema
Komedien «Welcome to Norway» handler om en hverdagsrasist som starter asylmottak for å berge høyfjellshotellet sitt. Med asylkrisen og opprettelsen av flere akuttmottak på hoteller og skoler, er tematikken i den svarte komedien aktuell som aldri før. Da Denstad Langlo skrevet manus, tenkte han aldri på at filmen ville treffe så godt.
- Verdenssituasjonen i dag er fryktelig tragisk. Jeg tror det er enkelt å glemme menneskene midt opp i alt dette, da er det lurt å lage en komedie og le litt av det hele, sier han.
Regissøren var nervøs da han inviterte asylsøkere til å bli med i filmen som statister. Hvordan forklare at man vil lage humor av noe mange kan oppleve som svært tragisk? Men blant de 50 asylsøkerne filmteamet møtte, sto galgenhumoren sterkt.
Humoristiske UDI-historier
- Da jeg fortalte at jeg skulle lage film om et asylmottak, sa de at det var det morsomste de hadde hørt, forteller Denstad Langlo som utvidet rollelisten da flere av statistene viste seg å være svært talentfulle skuespillere.
Han vil ikke påstå at filmen gir et helt korrekt bilde av hvordan et asylmottak drives, men regissøren har latt seg inspirere av situasjoner beskrevet i Utlendingsdirektoratets rapporter. I løpet av researchperioden leste Langlo rundt 200 UDI-rapporter som beskrev forholdene og hendelser ved asylmottak i Norge.
- Ved ett asylmottak var kommunikasjonen mellom bestyreren og asylsøkerne dårlig. Bestyreren var vanskelig å få kontakt med og derfor begynte asylsøkerne å kommunisere ved hjelp av brannalarmen. Om internettforbindelsen var dårlig en dag, slo de på brannalarmen, forteller Denstad Langlo.
Prisbelønnet musikk
Det er like etter lunsj, og Kvernberg har allerede rukket å traktert fire instrumenter. På skjermen løper lydfilene som skal bli selve åpningsmelodien av gårde. Den Trondheims-baserte komponisten sto også bak filmmusikken til Denstad Langlos spillefilmer «Nord» (2009) og «Jag etter Vind» (2013). Begge filmene ble nominert til Amanda for beste filmmusikk, en pris «Jag etter Vind» vant.
- Når Rune sier «hopp», så skal jeg egentlig hoppe, men jeg er ganske sta og vant til å styre mitt eget opplegg, sier Kvernberg og forklarer med det hvorfor prosessen kan være noe omstendig. Regissør og komponist kan ha ulike assosiasjoner og tanker om hva som passer og ikke passer. Det øyeblikket begge får frysninger når de ser de levende bildene til filmmusikken, vet Kvernberg at han har lyktes.
- Det er viktig at vi begge føler et eierskap til prosjektet, hvis ikke fungerer ikke symbiosen, sier han.
Fleinsopp-musikk
Den opprinnelige ideen om å lage folkmusikk til filmen, ble fort kastet. Det endelig resultatet vil komponisten beskrive som «americana på fleinsopp». Regissøren nikker gjenkjennende.
- Trommene er sentrale, vi har med orgel og råtten elektrisk gitar. Og nå når det nærmer seg siste frist, kommer felene fram, sier multiinstrumentalisten som har fiolin som hovedinstrument. Nå griper han den første og beste fela og drar buen over strengene.
- Blir det prisbelønnet musikk denne gangen?
- Det er skummelt å svare på, sier Kvernberg.
- Det må det bli. Det er jo han som vinner prisene, sier Denstad Langlo.
