Linn Ullmann topper et svært solid forfatterskap med sin sjette roman, som også er den som mest åpenbart går tett på hennes eget liv og oppvekst. Hun tar dermed innersvingen på andre sterke kandidater til årets beste norske skjønnlitterære utgivelse, i første rekke Erlend Loe, som kanskje aldri har vært morsommere enn i år og Johan Harstad, som kanskje aldri har vært mer ambisiøs.

Dette er årets beste bøker

I år topper kvinnelige forfattere med sterke historier alle kategorier så nær som én.

Elena Ferrante har vært årets store skjønnlitterære navn, med de to første av fire romaner om to venninner som vokste opp i etterkrigstidens Napoli. På målstreken slo hun en annen anmelder-favoritt, for lengst avdøde John Williams. Han vant med «Stoner» i fjor, i år er nok en god 60-tallsroman nyutgitt.

Inger Elisabeth Hansen har i flere tiår vært en av våre ledende lyrikere. Årets utgivelse er den første på 13 år, og er tatt imot med ovasjoner. Hun vant poesi-kategorien klart.

Årets nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj skriver også om sterke skjebner, men hun har journalistens tilnærming. «Kister av sink» er et enestående dokument som skildrer Sovjets krigføring i Afghanistan fra de forskjellige parters side.

Noe helt annet, men likevel en logisk del av helheten, er Anna Höglund, den begavede illustratøren som har laget en nyskapende barnebok, der hun ved hjelp av tekst og forskjellige illustrasjonsteknikker formidler følelsen av ikke være som alle andre, og samtidig hungre etter fellesskapsfølelsen.

Bare krimkategorien toppes av en mannlig forfatter, Pierre Lemataitres «Alex» er allerede etablert som en klassiker. Men årets nummer to, spanske Dolores Redondo er et utmerket alternativ for dem som gjerne leser krim med feminin innfallsvinkel.

I fjor på omtrent samme tid konkluderte vi med at vi knapt hadde opplevd et så sterkt år for norsk skjønnlitteratur. Vi anmeldere er ikke like begeistret i år. For all del, bøkene som ligger på topp over årets beste norske skjønnlitterære bøker holder mål og vel så det. Men det var ikke like mye trøkk i avstemningen i denne kategorien i år, sammenlignet med i fjor – og sammenlignet med rotteracet for å vinne årets beste oversatte roman.

Norske forfattere vinner bare den ene kategorien som er spesifikt for norske forfattere, pluss poesisjangren. Og når anmelderne skal velge årets ene store høydepunkt, velger ingen av dem en norsk roman. Men det er hyggelig å registrere at det angloamerikanske grepet om internasjonal kultur ikke er så lett å få øye på her. Årets internasjonale vinnere er henholdsvis italiensk, hviterussisk, svensk og fransk.

Et annet påfallende trekk ved årets anmelder-kåring er at anmelderne har hatt vansker med å plassere bøker og forfatter i kategori. Dansk-norske Kim Leine er med i kategorien oversatt litteratur, mens svensk-norske Beate Grimsrud er klassifisert som norsk. Fredrik Sjöbergs «Rosinkongen» fikk stemmer både som skjønnlitteratur og skaprose, det samme gjorde Knausgårds «Om høsten» (men sistnevnte ikke nok stemmer). Per Dybvigs bok er nesten umulig å plassere i en av disse kategoriene. En vil lett finne argumenter for at Linn Ullmanns «De urolige» kan betegnes som noe annet enn roman.

Men la nå sjanger være sjanger. Dette handler om gode bøker, og det har det vært mange av, også i år.

Årets sakprosa: Hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj har oppdatert sin 20 år gamle bok om Sovejts invasjon av Afghanistan, og for den mottar hun om få dager Nobels litteraturpris. Foto: Margarita Kabakova
Årets lyriker: Inger Elisabeth Hansen har gjort et overbevisende comeback, 13 år etter at hun vant Brageprisen og ble Nordisk Råd-nominert for sin forrige diktsamling. Foto: Thomas Brun
Årets barnebok: Svenske Anna Höglund har skrevet og malt en historie om en kanin som ikke er som alle andre kaniner. Foto: Stefan Tell