- Islam er ingen vanlig religion. Muslimene anser Muhammed som et perfekt menneske, men han var en massedrapsmann, sier Hege Storhaug og slenger i seg en matbit.

Det er noen uker før jul, hun står bak en av høstens boksuksesser og har det travelt, for hun skal snart i et debattmøte. Da vi spurte informasjonslederen i Human Rights Service om å snakke med henne om boka hennes og stemningsskiftet som de siste månedene ser ut til å ha skjedd i nordmenns syn på flyktningeproblematikken, tok hun seg likevel tid til en lengre samtale.

LES OGSÅ: Bruker fiksjonsfilm som bevis på politiets maktesløshet

- Du skriver i boka at Europa ulmer og spør om vår tid er forbi. Mener du at den er det?

- Ja. Spørsmålstegnet kan i grunnen strykes. Vår tid er forbi i den forstand at ytringsfriheten allerede er svekket og likestillingen er på retur.

- Det er islamsk påvirkning som har svekket vestlige verdier slik at vår tid er forbi?

- Våre verdier er myke. Deres verdier er harde. Det er de harde verdiene som vinner. Jeg møtte en islamsk gutt som er født i Norge. Han sa at «dere har en svak kultur. Vi står opp for vår kultur. Det gjør ikke dere».

LES OGSÅ: Europa går ikke under

Omtalt over 500 ganger

Vi sitter på restauranten som ligger i tilknytning til konsertlokalet Cosmopolite på Torshov i Oslo. Cosmopolite er en scene for flerkulturell musikk og har hatt besøk av musikere fra alle verdensdeler, men i kveld er lokalet hvitt.

Hege Storhaug skal stille til debatt om boka «Islam – den 11. landeplage» med Snorre Valen (SV) som en av motdebattantene. Ved siden av seg skal hun ha Kjetil Rolness, sosiologen og debattanten som har vært en av hennes ivrigste støttespillere de siste månedene. Én muslim skal sitte i panelet, men også hun er hvit, etnisk norsk, og heter Linda Noor. Salen vil etter hvert bli full av hvite, middelaldrende menn.

LES OGSÅ: Vi må snakke om Hege

Noen mener Hege Storhaug er blitt fortiet i høst. Boka hennes ble anmeldt i Klassekampen, Morgenbladet og flere steder, men ble forbigått i de aller største avisene, inntil Dagbladet ga henne terningkast fire 11. desember. Tre dager senere ble hun grundig intervjuet i samme avis. Bergens Tidende har også anmeldt boka og beskrevet den som «et gammeltestamentlig oppgjør». I norske papiraviser er navnet hennes blitt nevnt over 500 ganger hittil i 2015.

Selger som hakka møkk

- Mener du selv at du er blitt fortiet?

- Jeg er skuffet over at boka mi ikke er blitt anmeldt flere steder. Den er høstens boksensasjon og selger som hakka møkk.

LES OGSÅ: Storhaug kunne blitt årets navn i VG

Storhaug forteller at hun begynte å skrive om formiddagen 7. januar i år, få timer før redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris ble angrepet av islamske terrorister.

- En velstående trønder lånte meg den supre leiligheten sin i Spania, slik at jeg kunne sitte der og skrive.

Jeg hadde utsikt til Gibraltar-stredet, der muslimene første gang tok seg til Europa i 711. Så fikk jeg beskjed om det som skjedde i Paris og fikk sjokk. Jeg hadde hatt planer om å skrive ei slik bok i to, tre år, og det var en kraftanstrengelse, siden den foregår på så mange nivåer. Etter hvert som flyktningene strømmet til Europa utover høsten, ble jeg mer og mer urolig, og jeg måtte utgi boka fort.

LES OGSÅ: TV2 måtte beklage

Mekka-islam og Medina-islam

Boka ble utgitt få dager før terrorangrepet i Paris 13. november. Den er trykket i et opplag på 26 000 eksemplarer, et svært høyt tall for ei sakprosabok som beskriver islams utvikling helt fra starten av.

- Det er betegnende for denne religionen at islam tidsregning starer i 622, det året Muhammed tok opp sverdet, sier Storhaug.

I boka innfører hun sin egen todeling av islam; Mekka-islam og Medina-islam. Den første retningen er den «snille» utgaven av islam, den moderate og liberale. Medina-islam er derimot fundamentalistisk og voldelig.

LES OGSÅ: Mente det er farlig å delta i debattmøter

Storhaug har gitt de to retningene sine navn ut fra at Muhammed levde fredelig i Mekka, der han først spredte sitt religiøse budskap, inntil han måtte utvandre til Medina. Der utviklet han seg etter hennes mening til en voldelig despot.

«Slem» islam har vunnet

Det er et sentralt poeng for Storhaug i boka at det er den «slemme» varianten av islam som dominerer, også blant muslimene som er kommet til Europa og Norge.

- Alle som har møtt moderate, liberale muslimer i Norge vil stusse over at du mener fundamentalismen står så sterkt her i landet?

- Alle forstår at det finnes hyggelige muslimer. Jeg har selv flere muslimske venner i Pakistan med liberale holdninger. Men de pleier ikke gå i moskeen. Og når de besøker meg i Norge, blir de overrasket over hvor strengt det islamske miljøet er. De muslimene folk har kontakt med i Norge, er dessuten integrert. Alle de andre vet de mindre om. Og vold og trusler har sin virkning. Før jeg utga boka, slettet jeg for sikkerhets skyld alle mine muslimske venner på Facebook, av hensyn til sikkerheten deres.

Jihadister i sine innerste sirkler

- Er du redd for at du er et terrormål?

- Jeg er ikke naiv, men jeg har ingen ekstra beskyttelse, så vidt jeg vet, sier Hege Storhaug og ser ut på politibilen som står parkert utenfor Cosmopolite. Debattmøtet blir strengt bevoktet av politi.

Storhaug begynte å interessere seg for islam allerede da hun kjempet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap tidlig på 1990-tallet. Hun har gjort grundige undersøkelser rundt norske moskeer.

Nå sier hun at hvis noen kan peke ut én norsk moské som har snudd ryggen til sharia, må de si fra til henne. Selv har hun ikke funnet noen.

- Representanter for norske moskeer sier at de tar avstand fra vold og terror, men de sier også at de ikke kan nekte noen muslimer adgang. Det er ikke nok å si at de tar avstand fra IS, så lenge man synes det er greit med selvmordsbombere i Israel. Det finnes moskeer i Norge som har jihadister i sine innerste sirkler. Men når de uttaler seg utad, bruker de plussord.

Yngleplass for terrorister?

- Hva legger du i det?

- Jeg bruker ikke begrepet taqiyya, for det er problematisk. Men det finnes muslimer som bruker demokratiet for å velte det.

Med «taqiyya» henviser Storhaug til et omstridt begrep i islamdebatten som dreier seg om å lyve og tildekke for å fremme islamske interesser.

- Du antyder at moskeene fungerer som yngleplasser for terrorister?

- Moskeene er ofte mellomstasjoner der muslimske unge blir ideologisk radikalisert. Da blir de lette å plukke opp for jihadister og krefter som Profetens Ummah.

Profetens Ummah er en sunnimuslimsk gruppe salafister med ekstreme holdninger. Arfan Bhatti er det mest kjente medlemmet. Andre muslimer har demonstrert i Oslos gater både mot denne gruppa og mot IS.

- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har uttalt at radikaliseringen ikke skjer i moskeene og at det ikke er der rekrutteringen til ekstrem islam foregår?

- Det er et politisk utsagn fra PST. Hvis de hadde sagt at slikt foregår i moskeene, ville det blitt oppstyr.

Dårlig selvtillit

Flere anmeldere har ment at Hege Storhaugs bok har både sterke og svake sider. Noen har også påpekt de de mener er grove faktafeil, blant andre journalisten og forfatteren Jon Hustad, som ellers har markert seg som en innvandringskritisk debattant.

Storhaugs vurdering av befolkningsutviklingen er også omstridt. Hun skriver at innvandrerne kan komme i flertall i Oslo på slutten av 2020-tallet og i Norge på 2050-tallet. Deretter uttrykker hun dyp bekymring for at vi da kan få et samfunn som religiøst, politisk og materielt vil likne mer på Midtøsten enn på dagens Norge.

Debattmøtet starter med at Snorre Valen roser Hege Storhaug for å ta et oppgjør med Profetens Ummah, samtidig som han kritiserer henne for svært dårlig selvtillit på vegne av norsk kultur. Han mener de norske verdiene er så sterke at de vil seire over antidemokratiske krefter, uansett hvor de kommer fra. Men blant publikum på Cosmopolite får Storhaug mer høylytt applaus enn ham.

Spillefilm som bevis

Etter møtet 8. desember skjøt debatten om Hege Storhaug og boksuksessen ytterligere fart.

«Å presentere en spillefilm om et gjengmiljø som dokumentasjon, er en tvilsom form for realitetsorientering,» skrev Petter Kjørstad på nettstedet radikalportal.no mandag.

Kjørstad er oversetter og teknisk forfatter bosatt i Trondheim og publiserte en lang, kritisk gjennomgang av faktainnholdet i boka. Han påviser blant annet at Storhaug har brukt et videoklipp laget av en samfunnskritisk kunstgruppe som bevis på at politiet ikke har kontroll i de mest innvandrertette bydelene i Marseille.

Hege Storhaug svarer «javel» når vi spør henne om Kjørstads påpekning.

- Jeg har over 600 fotnoter i boka, så leserne kan sjekke selv, sier Storhaug. Hun mener at om denne videoen ikke dokumenterer fakta, er det likevel riktig at politiet ikke har kontroll over slike bydeler i Marseille.

- Jon Hustad var også kritisk til mange av dine fakta i et intervju i TV2?

- Han hadde ikke lest boka og la fram falske påstander. Hvis noen bør konfronteres med uetterrettelighet i disse spørsmålene, er det ikke meg, men politikerne og Statistisk sentralbyrå.