- Det er blanda drops utenfor her, men det går seg til. Jeg hører lyden av glade barn og ser kvinner i burka, og narkomane som kommer sjanglende. Det store mangfoldet er ganske deilig, sier Per Fugelli og smiler.
Han har tilsynelatende ikke en bekymring i kroppen når han tar imot oss i leiligheten på Grønland. Men i Breigata like ved, ble en mann stukket i hjel samme morgen. Gjerningsmannen, en 55-åring fra Tunisia, var psykisk ustabil. Det har vært mye bråk i området. I september skjøt politiet mot en trebarnsmor, etter at hun visstnok hadde gått til angrep på et barn.
- Du bor i et urolig strøk. Er du ikke redd?
- Nei. Jeg har bodd her i over 20 år og trives fortsatt utmerket. Livet er aldri uten risiko, uansett hvor vi bor. Ofte blir vi dessverre reddere enn vi har godt av. Og banditter finnes overalt, også på Værøy og Røst, tro det eller ei, sier Fugelli, og viser til øysamfunnet der han var distriktslege i flere år.
Døden, som han selv har sett i hvitøyet, er et tema som har opptatt ham i lengre tid.
- Fiendebildet er feil
Fra stuevinduet ser Per Fugelli utover en liten park, Urtehagen. Der ligger en muslimsk barnehage som er malt i en sterk rosa farge. Bak den ligger Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen, som er Norges, og visstnok Nordens, største. Bortenfor der igjen skjedde drapet. En politibil står fortsatt parkert.
- Jeg har vært omringet av muslimer i mange år. Jeg bor jo i Lille Pakistan, sier han.
LES OGSÅ: En mann og en kvinne ble stukket ihjel samme dag.
Den pensjonerte professoren i sosialmedisin frykter ikke omgivelsene sine. Når han likevel er urolig, har det helt andre grunner. Han mener vi kan være i ferd med å konstruere et fiendebilde som er feil og som vil skade det norske samfunnet.
- Paralleller til tysk 30-tall
- Jeg ser ting rundt meg som minner meg om Tyskland på 1930-tallet. Jeg hører folk som sier at muslimene vil overta. Goebbels sa nøyaktig det samme på 30-tallet: Jødene vil overta. Hvis vi legger dagens norske aviser ved siden av aviser fra 30-tallet, er jeg redd vi vil se paralleller. Hvis vi tar for oss islamkritiske tekster og bytter ut ordet «muslimer» med «jøder», tror jeg mange vil bli skremt av likhetene mellom debattene i dag og den gangen.
- Men det finnes muslimer som gjerne vil innføre et islamsk styresett også i vestlige land?
- De finnes. Men de aller fleste er like fredelige som deg og meg. Noen forsøker nå å skape et fiendebilde av at muslimene er farlige, at det skjuler seg terrorister blant dem, at de tar jentene våre og snylter på Nav. Som lege bør jeg være forsiktig med hvilke ord jeg bruker. Likevel nøler jeg ikke med å si at dette er vrangforestillinger.
LES OGSÅ: Velkommen til oss. Kanskje.
Et todelt samfunn?
- Er det ikke en fare for at vi får et todelt samfunn?
- Hva mener du med det?
- At vi får et samfunn med ett sett holdninger der ute, og ganske andre holdninger her inne i stua di?
- Todelt samfunn? Kyss meg bak.
Per Fugelli reiser seg og går. Men ikke lenger enn inn på kjøkkenet. Når han kommer tilbake og setter seg i sofaen igjen, har han en gjenstand under armen, og han begynner å fortelle en historie.
- Da jeg flyttet hit i 1992, bodde en pakistansk familie i bakgården. Mor og far i familien var tidlig ute og flyttet hit på 1970-tallet. De jobbet hardt, fant seg til rette og fikk barn og barnebarn. De bor her fortsatt, tre generasjoner, og jeg har hatt kontakt med dem i alle år. Forleden dag hadde jeg bursdag, jeg ble 72 år. Da ringte det på døra. Utenfor sto Ali og Ramira, barnebarna i nabofamilien. De smilte, trippet av glede og ga meg denne, sier Fugelli og tar fram gjenstanden han har holdt under armen.
Mer og mer bekymret
Bursdagsgaven er en byste som muligens forestiller Nefertiti eller en annen orientalsk størrelse.
- Jeg kan dessuten fortelle deg det, at akkurat nå sitter samboeren min på Lille Tøyen sykehjem, der hun arbeider, og spiser julemiddag sammen med dem som bor der; 150 syke og eldre kvinner, mange av dem fra Pakistan og Somalia. Og når jeg ved hver semesterstart holder foredrag for de nye medisinstudentene, ser jeg at 20-30 av de rundt hundre nye studentene har innvandrerbakgrunn. Det er ikke sant at vi lever i et todelt land.
Tendensen til at vi skaper et fiendebilde har gjort Per Fugelli mer og mer bekymret utover høsten. Mens mange andre er redde for islam, er det frykten for islam han frykter.
Mistenksomhet kan gi radikalisering
- Vi skal ikke være naive, og vi skal ikke være snillistiske. Også jeg mener vi skal være et land med grenser. Vi kan ikke ta imot hundre tusen eller en halv million flyktninger. Alle i Norge forstår det nå, tydeligere enn før. Derfor har også Fremskrittspartiet, som er de strengeste på dette området, fått applaus. Men vi må passe oss for fiendebildet. Det er først hvis vi omfavner det, at vi kan bli et todelt samfunn.
Ved to anledninger i høst ga Per Fugelli en slags ros til Fremskrittspartiet fordi de så tydelig har sagt at Norge trenger grenser. Frp omfavnet uttalelsen – inntil Fugelli slo hardt tilbake i Stavanger Aftenblad og andre steder. Å bli omfavnet av Frp er en skjebne verre enn døden for ham.
- Hvordan skal vi unngå at fiendebildet fester seg?
- Jesus brukte ordet nestekjærlighet. Gerhardsen snakket om solidaritet. Dette er verdier som er grunnfestet i den norske folkesjelen, som gull, sterkt som fjell. Jeg er helt overbevist om at nordmenn fortsatt vil bygge et rettferdig samfunn, og vi må bruke de moralske verdiene som ligger i oss også i møtet med dem som kommer. Da vil de oppleve at det er muligheter og håp i Norge, og integreringen vil gå mye lettere. Hvis vi møter dem med mistenksomhet, er det fare for at flere av dem blir radikalisert.
Gud eller Allah spiller ingen rolle
På bordet foran Fugelli ligger ei bok han nettopp har fått fra trykkeriet. Ei grønn tversoversløyfe preger omslaget. Boken er ei samling av hans sitater: «Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok.» «Ikke vær et ettall på jorden, bry deg om flokken din.»
Det siste sitatet er han ikke helt fornøyd med, for vi er alle ettall, vi er individer med ansvar for handlingene våre – samtidig som vi skal bry oss om flokken vår. I nabolaget ser han hver dag eksempler på hvordan folk bryr seg om flokken.
- Jeg er bombesikker på at det store flertallet av muslimene rundt meg ønsker seg det samme i livet som alle oss andre. De vil ha trygghet, verdighet, mening, rettferdighet og fred. Det spiller ingen rolle om vi holder oss med Muhammed og Allah eller Jesus og Gud. Hjertene våre rommer det samme, enten vi går i moskeen eller i Nidarosdomen.
