NRKs tidligere korrespondent i Midtøsten sitter på kafeen utenfor Nidarosdomen og ser mot Vestfronten.

- Hvor er Bob Dylan, spør hun. Wold har arbeidet i NRK på Tyholt og kjenner historien om at billedhuggeren Kristoffer Leirdal hadde Dylans ansikt i tankene da han utformet erkeengelen Michael.

Det passer godt å snakke med Sidsel Wold om flyktningsituasjonen akkurat her.

Religion har spilt en rolle i livet hennes. I høstens bok «Landet som lovet alt» forteller hun bnlant annet at hun i sin tid forsøkte å konvertere til jødedommen.

- Religion er et viktig bakteppe for det som skjer. I et så sekulært land som vårt, klarer vi ikke å ta den dimensjonen innover oss. Sett fra Midtøsten er Norge et helt spesielt samfunn. For eksempel kan menn gifte seg med menn, noe som er uakseptabelt i arabiske land. Vi har nesten ingen religiøsitet. Mange mennesker har ingen gud, sier Sidsel Wold og ser mot katedralen som viser at én gang var religionen en voldsom kraft også her til lands.

Bombene knekker ikke IS

Som midtøstenekspert er hun godt kjent med de religiøse aspektene ved borgerkrigen i Syria. Hun tror situasjonen er så fastlåst at det er få, om noen utsikter til en løsning.

- IS vil antakelig vokse seg sterkere, og de vestlige bombeangrepene vil ikke ta knekken på dem, tror hun.

LES OGSÅ: Wold fikk mye motbør for sin dekning av Gaza-konflikten da hun var korrespondent.

Statistisk sentralbyrå laget før jul en oversikt over flyktningstrømmen til Norge som viser at over halvparten av asylsøkerne som er kommet til Norge i år, kommer fra Syria og Afghanistan.

Relativt få syrere kom til Norge i første halvår, men i september til langt ut i oktober kom over halvparten av asylsøkerne derfra. Etter oktober er andelen syrere som kommer til Norge redusert til rundt 30 prosent.

Vi må ta frykten på alvor

Tallene viser også at den samlede tilstrømmingen a flyktninger og innvandrere til Norge har variert voldsomt i år. I vår kom rundt 500 per måned. I oktober kom 8 000, og like mange i november.

Nå er tilstrømmingen kraftig redusert. De to første ukene i desember kom til sammen rundt 650 flyktninger og innvandrere til Norge.

LES OGSÅ: Biskopen mener flyktningene trenger et hjem

Sidsel Wold har med bekymring merket seg den økende innvandringsmotstanden utover høsten. Hun mener mye av den bunner i frykten for det ukjente.

- Vi må ta folks frykt på alvor og ha en åpen debatt. Frykten gjør seg gjeldende på flere områder. Når folk blir redde for at samfunnet skal bli endret, oppfører de seg annerledes. Frykten er også en faktor i politikken. Benjamin Netanyahu styrer med frykt, og den gir Marine Le Pen større oppslutning i Frankrike. Når IS utfører terror i Europa og et stort antall flyktninger kommer dit, fører folkets frykt til at lederne må handle.

Trøbbel i nabolandene

Selv om det er kommet langt færre syriske flyktninger til Norge de siste ukene, mener Sidsel Wold at flyktningstrømmen fra landet vil fortsette. Hun har nylig besøkt Amman, hovedstaden i Jordan, et land med seks og en halv millioner innbyggere og over en million flyktninger bare fra Syria.

- Jeg møtte flere syrere i Amman. De var deprimerte og hadde ingen svar på hva som nå vil skje. De føler at de går inn i ei mørk tid og ser ingen løsning. Situasjonen er selvfølgelig svært vanskelig også i landene i nærområdet som tar imot de aller fleste syriske flyktningene. I Libanon er nå en firedel av befolkningen flyktninger. Palestinerne er allerede et uromoment i landet. Nå er libaneserne redd for at syrerne også skal bli det.

Da den fire år lange borgerkrigen i Syria i høst begynte å få konkrete konsekvenser for Norge, var det mye snakk om å hjelpe flyktningene i nærområdet. Hatet mot IS vokste og skjøt ytterligere fart etter terroren i Paris. Men Sidsel Wold minner om at det er flere som flykter fra områdene som er kontrollert av Assad-regimet enn fra områdene der IS styrer.

IS har sterke støttespillere

- IS får samfunnet til å gå rundt. Bakeren har brød, og det sosiale livet fungerer på et vis. IS vil sannsynligvis vokse seg sterkere, til tross for bombingen. Dessuten har de betydningsfulle støttespillere. Én av nøklene til en løsning i konflikten ligger i Saudi-Arabia. Der er det sterke krefter som støtter IS, blant annet fordi de deler samme ideologi; salafismen. Samtidig står Saudi-Arabia på god fot med USA, samtidig med at Obama vil knuse IS. En annen viktig brikke er Tyrkia. Men det er lite logikk å finne i politikken i Midtøsten. Ett av få prinsipper er at min fiendes fiende er min venn, sier Sidsel Wold.

Hun har det til felles med andre midtøsteneksperter at hun ikke ser noen løsning. Så lenge landet er herjet av krig, vil innbyggerne lete etter et bedre liv for seg og sine. Sannsynligheten er med andre ord stor for at strømmen av flyktninger vil fortsette.

Foto: Adresseavisen