– Jeg har hele tiden vært opptatt av å tilpasse nybygg og ombygginger til eksisterende bebyggelse. I Trondheim er vi er en del av en lang historie, og det er viktig at bymiljøene også viser det, sier Svein Skibnes som mandag hedres med pris fra Finn Haugan og Selskabet for Trondhjems Bys Vel. Selve prisen er laget av skulptør og billedhugger Erlend Leirdal. Foto: jens petter søraa

Mandag mottar han Selskabet for Trondhjem By Vels årlige hederspris.

– Arkitektur er også en kunstform. Det er mange kunstarter som drar det lenger i å provosere publikum. Det synes jeg ikke vi arkitekter skal gjøre. Et maleri eller et musikkstykke kan du velge å oppsøke, men omgivelsene våre må vi alle forholde oss til. Byen står der. Derfor er mitt mål at folk flest i byen skal like det vi tegner, sier Svein Skibnes.

Han er trondheimspatriot på sin hals og har bodd i byen så å si hele livet. Derfor mener han også at dette er den største anerkjennelsen han kan få.

– Dette var en «low hanging fruit». Forslaget ble applaudert av alle og reflekterer det fotavtrykket Svein Skibnes har satt i Trondheim. Det er gedigent. Han skulle egentlig hatt prisen hvert år, smiler formann i Selskabet for Trondhjems Bys Vel og konsernsjef i Sparebank 1 SMN, Finn Haugan.

Selskapet gir årlig ut prisen, som opprinnelig var en arkitekturpris. Men for 15 år siden ble statuttene endret og hovedkriteriet er nå å velge en person som har gjort noe av betydning for Trondheim. I fjor var det ekteparet May-Britt og Edvard Moser som mottok prisen.

Kunsten å transformere

Svein Skibnes startet arkitektkontoret i 1984 og har siden preget Trondheim med en rekke nybygg – og ikke minst – ombygginger av eksisterende bygg. Skibnes og hans medarbeidere står blant annet bak Dokkhuset, Dokkparken og Byhaven. En rekke eneboliger har det også blitt. Byggene kjennetegnes gjerne av fargebruk, stofflige materialer og detaljer som er alt annet enn hyllevare. 65-åringen presiserer at prosjektene er et resultat av godt samarbeid blant arkitektene på kontoret.

– Veldig få arkitekter i Trondheim behersker kunsten å transformere gamle bygg til nye strukturer eller sy moderne arkitektur inn i et historisk miljø på en vellykket måte. Dette har vært en av hans kvaliteter siden 1980-tallet. Han har gjort det med stort hell i homogene trehusmiljøer i Trondheim som på Hospitalsløkkan, men også i flere av bryggene. Her må man vite at det som kommer opp skal utvise respekt for konteksten. Det skal ikke krype, det kan gjerne ha et udiskutabelt moderne formspråk, men det skal føye seg inn i en av befolkningen høyt skattet helhet. Dette har Skibnes' kontor vist at de behersker i en mannsalder, sier kunsthistoriker Daniel Johansen, som er en aktiv samfunnsdebattant med et stort engasjement for bebyggelsen i Midtbyen.

Byantikvar Gunnar Houen er også imponert over arkitektens virke:

– Svein Skibnes har i alle de år han har drevet sitt arkitektkontor vært en av de mest kreative og samtidig ytterst realistiske fornyere av arkitekturen i byen, både i forbindelse med  småhusbebyggelse, men også med flere typer større bygninger og anlegg. Han har satset på kvalitet så vel  i materialbruk som i planløsninger. Skibnes’ arkitektontor har alltid hatt meget begrenset størrelse, noe som gjør innsatsen enda mer imponerende, uttaler Houen.

Av Skibnes-prosjekter han liker spesielt godt trekker byantikvaren frem Øvre Bakklandet 48 og Byhaven. Sistnevnte mener han er en gjennomført sober transfomasjon av et helt bykvartal.

– Særlig innpassingen av en liten rekke fritt eksponerte boliger oppe på taket til det tidligere EPA-bygget i vest er et svært godt eksempel hvordan form- og volummessige tillegg kan gi stor bygningsmiljømessig tilleggsverdi,  og heve kvaliteten i et eksisterende anlegg vesentlig. Dette er blitt en løsning som også har betydelige forbildekvaliteter, mener Houen.

I 2014  feiret Skibnes Arkitekter 30 år, med utgivelse av boken «En ramme for våre liv». – Jeg skriver på samme måte som jeg snakker om arkitektur, på en helt alminnelig måte. Det er ingen grunn til å gjøre det høytravende, sa Skibnes den gangen.

«Motekspertise»

Skibnes selv har bodd i området rundt Dronningens gate siden tidlig på 70-tallet. Der var han også med på å stifte beboerforeningen Sanden & Løkkan Velforening på slutten av 70-tallet. Utenom arkitektjobben har dette vært hans store hjertebarn.

I denne kronikken fra 2008 forteller Skibnes om historiene til velforeningen. «Mange så med forundring på at noen valgte å etablere seg i Midtbyen på 1970-tallet, og satse på at strøket skulle bli et bomiljø også for barnefamilier», skriver arkitekten.

Som de innbitte velforeningene på Møllenberg og Bakklandet kjempet mot riving og motorveibygging på 70-tallet, utfordret Skibnes og naboene politikere og kommuneadministrasjon som var villige til å rive gammel trehusbebyggelse til fordel for nybygg og vei. Så snudde det. Byplansjef Børre Skaslien ble ansatt i 1977, og gikk i dialog med beboerne som ville bevare trehusbebyggelsen på Bakklandet. I 1981 kom Midtbyplanen, hvor også arkitekt Lars Fasting hadde en sentral rolle, og hvor bevaring av trehusbebyggelsen ble viktig.

– Det var en tøff kamp å være «motekspertise», samtidig har det alltid vært viktig for meg å behandle folk ordentlig og respektere andre meninger. Men nå er jo alle enige i det vi sa i 1978 da vi stiftet foreningen: Det må bo folk i byen, det må være rom for barn i byen og vi må ha arbeidsplasser og boliger i nærheten av hverandre. Jeg synes det er mye positivt som skjer innen byutviklingen nå, det er godt å se at det går fremover, sier han, og trekker frem Brattørapromenaden og Blomsterbrua som de viktigste byplangrepene som er gjort de siste 30 årene.

Nylig ble det kjent at E. C. Dahls Eiendom kjøper Krambukvartalet i Trondheim sentrum. Administrerende direktør Svein Erik Nordbotten uttalte at de har sans for Skibnes' forslag om å bygge flere boliger på toppen av takene i Midtbyen, som for eksempel på Byhaven.

Også Adresseavisens kommentator Gunnar Okstad har tatt til orde for bygging på byens på tak. «Boliger på tak, i brygger, og i ombygde kontorer. Det er mange muligheter midt i byen», skrev Okstad i desember 2014.

– Kjedelig med grått

Skibnes er opptatt av å tenke langsiktig. Arkitekturtrender har han ikke mye til overs for.

– Jeg ser i boligmagasiner at når folk har valgt grått eller hvitt er det fordi det skal være tidløst. Og det er meningsløst. På 70-tallet mente vi at furu var tidløst. Hva som er tidløst og hva som er trendy er ikke så godt å si, sier Skibnes.

En rekke medieoppslag i fjoråret pekte nettopp på at Norge er i ferd med å bli et land i «svart, hvitt og grått», en tendens Skibnes ikke liker.

– Naturen og verden er jo rimelig fargesprakende, kanskje særlig her oppe i Norden. Jeg mener det er grunnleggende. Da synes jeg det er ganske kjedelig at så mange arkitekter stort sett velger å jobbe med svart og grått. Farger koster ingenting. Jeg kjørte nylig forbi et grått hus i regnvær og sa til kona mi, «se der – det gjør deg ikke noe glad». På en sånn dag hadde det kanskje hjulpet med et fargerikt hus. Så enkelt er det. Vi trenger å omgi oss med farger. Det kvikker opp, rett og slett, sier Skibnes, som mener han arvet fargegleden fra sin mor, som var svært glad i ominnrede og male.

Han er opptatt av at arkitektene har et stort ansvar for det estetiske.

–  Vi må ikke si at vi ikke fikk tid til å ta oss av det. Arkitektene må være dyktige og berge estetikken. Når vi jobber med entreprenører synes jeg det er greit å si fra hvis jeg mener ting begynner å bli grensen til det forsvarlige, sier han.

– Vi kikket litt i noen huskataloger, men fant ut at det ikke var helt oss. Så vi bestemte oss for å ta sjansen på å få tegnet og bygd noe eget. Dermed kontaktet vi Svein Skibnes. Det er vi veldig glade for nå, fortalte huseier Tone Dalheim til Hjem-magasinet i Adresseavisen om boligen Skibnes' kontor tegnet for dem på Berg i Trondheim.

Til stede for barna

65-åringen setter særlig pris på samarbeidet med Terje Roll Danielsen om Nedre Elvehavn og Residencekvartalet. Skibnes trekker også frem at det har vært svært givende å tegne 12 barnehager, to av dem fikk også Trondheim kommunes byggeskikkpris i 2012.

Her kan du lese om flere av byggene som har fått kommunens byggeskikkpriser siden den ble opprettet i 2006.

Han har jobbet mye, men føler han har greid å kombinere det med et godt familieliv. Kona Birgitta Odén traff han som 17-åring og hun er fortsatt hans viktigste samtalepartner. Da barna var små kom han hjem i rett tid, og jobbet mer på kveldene, når de hadde lagt seg.

– Mange på min alder sier «ja, jeg har fått til mye, men det har gått ut over familien». Men ungene mine merket ikke at jeg jobbet mye. De føler at jeg var til stede, og det er jeg glad for og stolt av, sier arkitekten, som nå legger inn fridager for å få tid med sine fire barnebarn. Han har trappet ned noe arbeidsmessig, men er klar på at han hever ambisjonene sammen med de som skal drive kontoret videre.

– Jeg har tenkt å være en viktig arkitekt i ti år til, fastslår han.