- Man kjenner en dyp lettelse når man er ferdig med etterarbeidet, sier Margreth Olin.
Hennes dokumentar om Snåsamannen ble ferdig for få dager siden, og fredag har «Mannen fra Snåsa» premiere på norske kinoer. Interessen for filmen er overveldende, forteller filmskaperen som står bak dokumentarer som «Dei Mjuke Hendene», «Ungdommens Råskap» og «De Andre».
- Det er lange dager med intervjuer, og når jeg skal til å legge meg i badekaret om kvelden for å slappe av, ringer politikere og samfunnstopper for å spørre etter billetter. Jeg blir veldig glad, men hvorfor ringer dere ikke når jeg lager film om mindreårige asylsøkere, får jeg lyst å spørre, sier Olin.
Margreth Olin ville ha en pause fra det mørke og dro til Snåsamannen for å dokumentere det gode.
Flue på veggen
Men hun forstår interessen. Mye har blitt skrevet og sagt om Joralf Gjerstad tidligere, men denne gangen får publikum være flue på veggen.
- Joralf har berørt et helt folk i løpet av livet sitt. Jeg tror mange, også dem som er skeptiske, er nysgjerrige på å se hva som skjer i Snåsa.
Da Olin gikk i gang med dokumentaren, ante hun ikke hvordan resultatet ville bli. Hun har dokumentert møtene mellom Snåsamannen og 22 mennesker som har oppsøkt ham i håp om å få hjelp. Dokumentarfilmen viser hva som skjer i en behandlingssituasjon med Gjerstad og den syke.
- Jeg har vært like opptatt av dem som kommer til Joralf, som jeg har vært av ham. Jeg var opptatt av hva slags behov Joralf fyller for folk. Når et menneske er i krise og legevitenskapen har tilbudt sin behandling, men man opplever uhelbredelige diagnoser eller kroniske lidelser, da oppstår det et annet behov, sier Olin.
Dette behovet har Snåsamannen fylt for mange. Mennesker som har prøvd «alt», vender seg til Gjerstad. Brått og uventet skulle Olin selv oppleve å søke trøst og hjelp hos Gjerstad.
Samboeren ble alvorlig syk
Midt i sluttarbeidet med filmen, ble Olins samboer alvorlig syk. Filmskaperen satt i redigeringsrommet da telefonen ringte: «Du må komme til Rikshospitalet så fort du kan». Olin la ned arbeidet med filmen på ubestemt tid.
- Det samboeren min og jeg har opplevd det siste halvåret, er noe man virkelig håper å slippe. Men når det skjer går man i alarmberedskap, og man jobber med å finne måter å håndtere det på. I denne prosessen viste Joralf seg fram for meg, forteller Olin.
Hver dag i flere uker ringte Gjerstad til Olin.
- Han ringte ikke fordi jeg lagde film om ham, men fordi han bryr seg. Jeg tror han visste at han hadde noe å tilby meg i den situasjonen jeg var i, noe som har med hans livserfaring å gjøre. Det var selvfølgelig veldig sterkt å oppleve og det har gjort til at jeg har kunnet stå oppreist i dette, sier Olin.
- Som en bestefar
Olin tilbrakte all sin tid på sykehuset, og etter lang tid var det én person hun ønsket å møte – Gjerstad. Hun dro rett fra sykehuset til Gardermoen og videre til Trondheim, Olavsfestdagene og Gjerstad. Lite visste publikum som hadde møtt opp for å høre Olin og Snåsamannen snakke om deres kommende dokumentar, at filmskaperen sto midt i en personlig krise.
- Jeg hadde lyst til å løpe rett i fanget til Joralf. Å møte ham da var veldig fint. Han har blitt som en bestefar, han har fått en posisjon i livet mitt som ligger langt utenfor det at jeg lager film om ham, sier Olin.
I løpet av dokumentararbeidet har de gått fra å være ukjente for hverandre, til å stå hverandre nært. Gjerstad ble en viktig støtte for Olin i perioden samboerne var syk, og utviklingen av deres vennskap kommer fram i dokumentaren. Det måtte bli slik, det er det mest redelige overfor publikum, mener Olin.
- Det kjentes ikke «sant» å lage filmen ferdig uten å ta det med, men det har kostet, forteller Olin.
Et svar til «godhetstyranniet»
I enighet med sin samboer, ble de selv en del av dokumentaren som skulle handle om Snåsamannens og hans møte med mennesker. I dag står samboeren utenfor fare. Dokumentaristen har innsett at hun ikke har vært alene om å være observatør i arbeidet med «Mannen fra Snåsa».
- Jeg har aldri opplevd at et menneske har sett meg, slik Joralf har. Det oppleves som en gave. Jeg tenkte at jeg skulle dra til Snåsa og at «nå skal Snåsamannen bli sett av meg», så ender det opp med at jeg er minst like sett av ham, sier Olin.
«Det mest utrolige jeg har gjort, er at jeg tror på det gode», sier Gjerstad i filmen. Et viktig og aktuelt sitat, mener Olin.
- Like før vi gikk inn i julefeiringa oppsto det et nytt ord i norsk offentlighet, skapt av en av våre politiske ledere – «godhetstyranniet». Godhetstyranniet mistror folks godhet. Kanskje denne filmen viser hvor stort potensial godhet faktisk har, om man tror på den.
