Kulturens betydning for byutviklingen blir stadig diskutert. Under Trondheim Calling om et par uker skal vi til pers igjen. Rockearrangementet inneholder flere seminarer, og prisverdig nok handler ikke alle om hvordan håpefulle musikere kan skaffe seg platekontrakt og «slå an i utlandet».
Ett av seminarene dreier seg om kultur og byutvikling. Kloke hoder skal snakke om kulturens økonomiske betydning og hvordan den påvirker byens identitet.
Utviklingen på Brattøra og Nyhavna, bydeler som skal tas i bruk til andre formål enn før, er noe av bakteppet for seminaret. Noen ser nok for seg at når industrien, lagrene og havneaktivitetene forsvinner, er det bare å fylle på med boliger, kafeer og rockeklubber, så blir det liv, røre, folkeliv, fryd og gammen. Så enkelt er det ikke.
Begrepet «gentrifisering» er ikke til å komme utenom. Utrykket beskriver et fenomen som blir mer og mer vanlig i større byer: Etter hvert som velstanden vokser, blir nedslitte bydeler omformet til attraktive boligstrøk. Gamle industri- og arbeiderklasseområder blir overtatt av unge, velstående mennesker med et høyt forbruk av kaffe latte og indierock.
Gentrifiseringen har ført til at Øvre Møllenberg har flest millionærer
Grünerløkka i Oslo er det mest kjente eksempelet her til lands, men det skjer overalt. Når industrien legges ned og arbeiderklassefamiliene flytter til Kolstad, fylles slitne bydeler i første omgang av studenter og unge, ofte kreative folk med dårlig råd.
Dermed blir områdene attraktive, og folk med penger vil gjerne bo der. Da går prisene i været, og de kreative med dårlig råd må flytte videre. Dermed blir bydelen de flytter til attraktiv, pengefolket flytter etter, og den fattige avant garden må videre igjen. Slik fortsetter det, som en evig jaktstart.
Gentrifisering var tema for muren foran Gråmølna
De kreative vil alltid ligge foran, men i mindre byer kan det bli slutt på billige bydeler, og neste stopp blir kanskje Berlin.
For de som tjener penger på boligbygging og salg, er dette en fantastisk mekanisme. De kreative som er på flyttefot, bereder grunnen. De gjør nedslitte bydeler attraktive og får prisene til å gå i været.
For kulturlivet er mekanismen atskillig mer problematisk. Årsaken til at kreativiteten fortsatt blomstrer på Svartlamoen, er at bydelen ikke har gjennomgått en slik prosess. Det er fortsatt svært billig å bo der. I et land som lider av oppussingshysteri, blir boligstandarden ansett som så lav at strøket er for spesielt interesserte.
Det er blant disse spesielt interesserte noe av den mest vitale kulturaktiviteten oppstår. Det er nok å nevne Motorpsycho.
Seminararrangørene under Trondheim Calling er klar over problemet. Derfor stiller de viktige spørsmål: «Hvordan vil byfornyelsen av Nyhavna og Brattøra påvirke kulturlivet?» «Er det mulig med byfornyelse og samtidig beholde den skapende kulturen som allerede er lokalisert der?»
Når utviklingen i disse bydelene snart skyter fart, må slike spørsmål stilles igjen og igjen.