- Årets kulturpersonlighet, det er jo et ganske voldsomt begrep, og jeg tenker at det først og fremst har med støttekonserten for flyktninger å gjøre. Det var mange gode hjelpere i det prosjektet, så jeg deler denne prisen med alle de involverte der. Ut-Awards har jeg fulgt med på i alle år, og det er jo et ungt segment. Derfor er det ekstra stas, og en liten kjepphest det også, å ufarliggjøre og tilgjengeliggjøre symfonisk, klassisk musikk, sier Wigum som i tillegg til å jobbe for å gjøre klassisk musikk attraktivt og folkelig, også er opptatt av musikkens nytteverdi. Som f.eks. støttekonserter. Og det han har kalt sniksymfonisering.

Klassisk musikk mot nett-troll

- Det startet med ideen om å poste vakker musikk i hatske kommentarfelt på nettet. Jeg satt helt tilfeldig å leste noen voldsomme kommentarer mot politikere og tenkte at her trengs det motvekt, sier dirigenten som lurte inn litt vakker musikk i all netthetsen. Kommentarfeltet ble en ny kanal for å mangfoldiggjøre symfonisk musikk. Og det er nettopp mangfoldet han brenner for.

- Vi bor i en liten by i den store sammenhengen, men vi har et rikt kulturliv. Vi har et utrolig musikkmiljø, med blant annet Trondheim Symfoniorkester og Luftforsvarets musikkorps som profesjonelle ensemble. Vi har Kammermusikkfestivalen, kulturskolen, jazzmiljøet ved Dokkhuset, Byscenen og alle festivalene. Det skjer vanvittig mye her. Trondheim er en attraktiv by å bo i for musikere, som for eksempel at Trondheimssolistene trekker strykere. Og det foregår mye bra samarbeid på tvers av musikksjangrene i Trondheim, noe Wigum tror kan utnyttes i enda større utstrekning. Han opplever at det har blitt et tettere samarbeid mellom de ulike kulturmiljøene de siste årene. Veien er ikke så lang fra Trøndelag Teater til Olavshallen, mellom skuespillere og symfoniorkesteret.

Kulturelle nettverk

- Støttekonserten i høst var en veldig inspirasjon. Der fikk vi samlet et utrolig bredt spekter av musikere og artister som ønsket å bidra. Jeg tror det ble en happening for musikklivet i Trondheim, nettopp ved at vi fikk samlet bredden. Flyktningsaken var selvsagt det viktigste, men det ble en mønstring på tvers av sjangrene.

- Hva mangler vi i Trondheim, hva har du på ønskelista?

- Det blir spennende å følge operadelen av den klassiske musikken, og om det blir mulig å dyrke det lokale preget innenfor sangfeltet i enda større grad. TSO er i gang med å bygge opp et vokalensemble gjennom TSO musikkteater, noe som blir veldig artig å følge med på fremover. Operaproduksjonene i 2015, som «Eugen Onegin» og «Mefistofele», var veldig bra. Han er også spent på hva som kommer til å skje med Olavskvartalet, og håper det skjer noe i nær fremtid.

Bare kultur

- Noen drømmer om et nytt hus, mens andre tenker at det er lurt å beholde Olavskvartalet. Og jeg synes Olavskvartalet med sin beliggenhet har noen gode og sterke kvaliteter. Men at huset har behov for oppgradering er jo en kjensgjerning.

- Butikker eller ikke butikker?

- Ikke butikker. Det hadde vært flott. Det er kjempekoselig å ta en kaffe på «Latte Liten», men det er mye ubrukt potensial i Olavskvartalet. Tenk hvis vi kan bytte ut butikkene og åpne opp mer slik at det blir rom for kafébord under salen. Hele området bør vies kultur, sier Wigum som har store forhåpninger og mange ønsker for 2016.

- Jeg håper Luftforsvarets musikkorps berges fra nedleggelse. Forsvarssjefen har foreslått det nedlagt, og nå er det politikerne som skal avgjøre korpsets skjebne frem mot sommeren. Og så håper jeg jo at sniksymfoniseringen fortsetter.