- I kulturlivet er «kvalitet» et svært problematisk begrep, for det er så uklart hva man legger i ordet. Likevel er uttrykket blitt viktigere og viktigere også på denne sektoren, sier Knut Ove Eliassen.

Han er professor i litteraturvitenskap ved NTNU og har redigert boka «Kvalitetsforståelser» sammen med Øyvind Prytz fra Namsos, som leder forskningsprosjektet «Kunst, kultur og kvalitet» i Kulturrådet. Boka de nå utgir er starten på flere forskningsarbeider som skal se nærmere på hvordan begrepet brukes og forstås i kunst- og kulturlivet.

LES OGSÅ: Kulturutredningen fra 2013 skapte debatt og tok til orde for bedre kvalitet.

Siden «kvalitet» er blitt så viktig i kulturpolitikken, mener Kulturrådet det er viktig at uttrykket får et mer konkret og tydelig innhold.

Dylan eller Springsteen?

Boka diskuterer ikke kvaliteten på konkrete kulturuttrykk og tar ikke stilling til hvem som holder høyest kvalitet av Motorpsycho og DumDum Boys, om Dylan er større enn Springsteen eller om Linn Ullmann skriver bedre enn Jon Michelet.

Les også: Regjeringen varslet en kulturreform allerede i 2013

- Vi starter en diskusjon om hva begrepet egentlig innebærer. Det har i utgangspunktet to ulike betydninger. Den ene dreier seg om kvalitet i industriell betydning, kvaliteten på ulike produkter målt opp mot bestemte standarder. Hvor mange ganger skal vi for eksempel kunne sette oss i en sofa før den blir utslitt. Den andre betydningen er helt annerledes. Når vi snakker om kvaliteten på kunst og kultur, dreier det seg om en estetisk vurdering som slett ikke blir foretatt opp mot en bestemt standard. Når vi sier at et verk er godt, skal det helst være enestående og unikt, det skal altså skille seg fra det som er standard, sier Eliassen.

LES OGSÅ: Regjeringen har fjernet momsen på elektronisk nyhetsformidling

Malmsteen, flink og kjedelig

Han stiller spørsmål ved om ordet kvalitet er et godt verktøy når man foretar estetiske vurderinger, blant annet fordi så mange ulike faktorer inngår i vurderingen.

- Se for eksempel på rockegitaristen Yngwie Malmsteen. Ingen er i tvil om at han er god på gitar, med gud bedre så kjedelig musikk han lager. Og ta Dostojevskij; hans litterære kvalitet er udiskutabel, men personlig kan jeg tilføye at han taler ikke til meg. De fleste er enige om at Vebjørn Sand er en teknisk sett dyktig maler, men er det han gjør stor kunst?

- Kvalitet brukes ofte som en begrunnelse for å gi offentlig støtte til ulike kunst- og kulturformål. Hvordan kan dette begrepet tillegges slik vekt når innholdet er så uklart?

Sjargongen løper avgårde med dem

- Det må politikerne selv svare på. Mange av dem har nok en klar formening om hva de legger i kvalitet og til og med betydelig kunnskap om kunst. Men kanskje bruker de også en sjargong som løper avgårde med dem.

Eliassen siterer i boka Kulturutredningen 2014, som Anne Enger Lahnstein sto i spissen for og som ble overlevert til daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) i 2013. Der heter det at «en viktig utfordring for kulturpolitikken framover er å utvikle begreper og metoder for kvalitetsvurdering og å utvikle ordninger som gjør at kvalitetsvurderingene kan inngå som et element i eierstyringen av kulturvirksomheter innenfor ulike kulturfelt».

Som i industrien?

Eliassen og Prytz viser i boka at «kvalitet» er et honnørord som er blitt hyppig brukt i flere stortingsmeldinger om kultur de siste 15, 20 årene, uten at det blir definert. De viser til regjeringens formuleringer i statsbudsjettet for 2016: «Regjeringen ønsker å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet.»

Eliassen spør i bokas innledning: «Kan kulturproduksjon underlegges de samme prinsipper om kvalitetsstyring som industriproduksjonen?»

Tanker fra New Public Management

- Denne opptattheten av kvalitet i kulturen undergraver også prinsippet om at politikerne skal holde en armlengdes avstand til det som skjer i kulturlivet. Særlig i Høyre mener mange at kunsten skal skjøtte seg selv. Dermed blir det inkonsekvent å legge slik vekt på å styre den med ideer hentet fra kvalitetskontrollens og kvalitetsstyringens verden, sier Eliassen.

- Hvor kommer denne store interessen for kvalitet fra?

- Det har sammenheng med tankegangen i New Public Management, der man er svært opptatt av å måle kvalitet, blant annet i skolen og helsesektoren. Kvalitetsreformen i universitetene er et eksempel på det samme. Men så lenge NTNU er best likt blant studentene, er det ingen stemning for å stille spørsmål ved hva kvalitetsreformen innebærer. På kultursektoren er det enda mer uklart. Trolig burde vi vi burde bruke andre ord enn «kvalitet» når vi snakker om estetiske vurderinger. Da vil også uenighetene som er en del av kunsten komme klarere til syne.