Isen brast på langsiden, og avisens reporter gikk til bunns på skøytebanen i Garmisch-Partenkirchen kort før vinter-OL i 1936. Det var lett å trå feil i Tyskland for 80 år siden.
Alle sakene i jubileumsserien er samlet her
«I dag smeller det løs i Garmisch,» meldte Adresseavisen tidlig i februar 1936. I et annet vintersportssted, sveitsiske Davos, var «startskuddet» allerede gått. Den sveitsiske nazi-lederen Gustloff var nettopp skutt og drept i et attentat.
«Den høitidelige åpning av vinterolympiaden ble en mønstergyldig forestilling. Glimrende arrangert til minste detalj,» skrev Morgenbladets sportsredaktør Finn «Niff» Amundsen, som under vinterlekene også var Adresseavisens medarbeider.
Hadde nær druknet
Dagen før hadde han ikke vært like godt fornøyd med de tyske arrangørene da han var gått gjennom isen på Riesersee, sammen med sin trønderske kollega, mellomdistanseløperen Hjalmar «Hjalle» Johannesen fra Freidig, som nå var sportsredaktør i Morgenposten. Ifølge med andre journalister skulle de snakke med de norske skøyteløperne som trente på den islagte sjøen, men fikk i stedet et ufrivillig, iskaldt bad. «Generalprøve i Garmisch. Niff og Hjalle nær druknet!» meldte Adresseavisen på første side.
Hvor frekkhet fødes og sjelen forderves
I likhet med sommer-OL i Berlin senere på året inngikk vinterlekene i de tyske nazi-myndighetenes storstilte propagandaprogram. Finn Amundsen registrerte med beundring dimensjonene, presisjonen og effektiviteten, og lot seg begeistre av olympiakomiteens president, dr. Ritter von Halts åpningstale. «Jeg har aldri hørt det tyske sprog vakrere og varmere,» skrev Amundsen, som ellers var forsiktig med å koble idretten til den aktuelle politiske situasjon. For avisleserne var det ikke like lett å skille det ene fra det andre. Oppslagene fra Garmisch sto side om side med dramatiske nyheter fra steder som ikke lå langt unna lekenes baner og bakker.
LES OGSÅ: Fra damplokomotiv til «katholsk propaganda»
Attentatet i Davos
Det drepende skuddet i Davos var avfyrt bare to dager etter at verdensmesterskapet på skøyter var arrangert i byen i månedsskiftet januar/februar, med Ivar Ballangrud som klar mester og Finn Amundsen som reporter for Adresseavisen også der. «Niff» hadde meldt om en søvnig turistby, der bare et fåtall viste interesse for skøyteløp. Det ble ikke registrert noen signaler om at dramatiske ting snart skulle skje.
LES OGSÅ: Mye nytt fra vestfronten
Attentatmannen var en jødisk medisinerstudent, og ifølge avisen mente mange at «de mer hissige nazier vil ta blodhevn over jødene» og at det var pogromer i vente. Andre trodde at jødene foreløpig var trygge, så lenge vinterlekene varte og det oppholdt seg så mange utlendinger i Tyskland. Hva som deretter ville skje, visste ingen. Hitler var foreløpig opptatt av å la seg hylle i Garmisch, der han ifølge avisene måtte «kapitulere» for den sjarmerende amerikanske skøyteløperen Kit Klein.
Førstesidens overskrifter speilte samtidig skyggesidene av det tyske riket, i en blanding av fakta og spekulasjoner: «Frankrike frykter tysk angrep over Belgia og Nederland.» «Et fullstendig opprustet Tyskland.» «Tysk-italiensk allianse?» Det var mye som lå i luften, også håpet om norske triumfer. Og dette slo til. Syv ganger lød «Ja, vi elsker» over seremoniplassen i Garmisch, tre ganger for Ballangrud, som hadde tatt den siste gullmedaljen på 10 000 m foran 60 000 tilskuere på Riessersee.
Nå holdt isen dem alle, men trygge kunne likevel ingen være.