Fersk vinner: Eirik Hegdal ble spellemannprisvinner for fjorten dager siden. Lørdag kveld spiller han i Dokkhuset. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen

Når Eirik Hegdal står på scenen sammen med Kraft Trio i Dokkhuset lørdag kveld, har han sin tredje spellemannpris i bagasjen.

For fjorten dager siden gikk han til topps i jazzklassen med sitt eget band Team Hegdal. Tidligere har han fått prisen for sitt samspill med andre; med Trondheim Jazzorkester og Marius Neset og som medlem av Ola Kvernbergs band på albumet «Liarbird».

Hegdal (42) takket Jazzlinja på NTNU da han tok imot prisen i Oslo Spektrum.

LES OGSÅ: Samspillet med Come Shine slo gnister.

Samtidsmusikk og pop

- Det er veldig hyggelig med en slik pris, også fordi den er en honnør til hele Jazzlinja. Musikerne som kommer derfra har stor spennvidde. Mathias Eick står for én retning, andre har mer til felles med samtidsmusikk, mens noen, som High As A Kite, går mot pop og rock. Trondheim Jazzorkester var jo også nominert i klassen for årets album for prosjektet vårt sammen med Kristoffer Lo, sier Hegdal.

LES OGSÅ: Team Hegdal skapte en festkveld med humør og energi.

Saksofonisten og komponisten fra Inderøy studerte på Jazzlinja fra 1993 til -97, etter grundige forberedelser som ung mann på Sund folkehøgskole. Etter noen år i Oslo fikk han i 2002 jobben som kunstnerisk leder for Trondheim Jazzorkester, en stilling han fortsatt har.

Ettårig støtte et problem

- Kontrakten går ut når året er omme. Hva som skjer da, vet jeg ikke. Jeg vil ikke sitte i stillingen for alltid, men så lenge jeg ikke går i veien for noen, er det ikke uaktuelt å fortsette. Jazzorkestret er et fantastisk sted å skape ny musikk, blant annet fordi folk fra Jazzlinja fortsatt befinner seg helt i fronten for utviklingen i norsk jazz.

Hegdal beklager likevel at Jazzorkestret nå får ettårig ensemblestøtte, mot tidligere treårig.

- Når vi skal samarbeide med andre musikere, som ofte har fulltegnet timeplan lang tid framover, må vi planlegge langsiktig, sier han.

Fulle hus med Redman

Også fordi Trondheim Jazzorkester skifter besetning fra prosjekt til prosjekt, må se langt framover når han legger planer. Musikere som kan være aktuelle for ulike prosjekter kan være opptatt med å turnere et helt annet sted i verden.

Én utgave av ensemblet er likevel relativt stabil; de som deltar når orkestret er på turné med den amerikanske saksofonisten Joshua Redman.

I mars skal de på turné med ham til Spania og Tyskland. Prosjektet, som i sin tid startet under Moldejazz, har tidligere besøkt flere andre europeiske land, og de trekker som regel fulle hus.

Spiller i nærmere ti band

Hegdal innser at han er heldig. Ved siden av halv stilling på Jazzlinja har han nærmere ti andre band han spiller fast sammen med.

- Disse bandene turnerer ikke mer enn én eller to ganger i året. Heldigvis blir det likevel nok å gjøre. Etter en travel høst har jeg prioritert familielivet en stund, men jeg skal snart på turné med svenske kolleger i bandet Angles 9. Team Hegdal skal også turnere, og i april skal vi i studio og spille inn et nytt album. Mange av jazzstudentene i Norge i dag går en atskillig mer usikker framtid i møte.

For mange jazzmusikere

- Utdannes det for mange jazzmusikere?

- Det er i hvert fall ikke mulig for alle å leve av å være jazzmusiker. I dag har vi rene jazzutdanninger både i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og det finnes ekstremt få faste stillinger for jazzmusikere. Men alle vil ut og spille.

Nettopp fordi det er så vanskelig å overleve som jazzmusiker mener Hegdal at studietilbudet i entreprenørskap som Jazzlinja nå tilbyr, er viktig. Mange av studentene må forberede seg på å finne andre inntektskilder.

Aldri før så mange dyktige

Men den store iveren etter å studere jazz har også positive sider. Antakelig har det aldri før vært så mange dyktige, unge jazzmusikere i Norge som i dag.

Hegdal spiller sammen med tre av dem i Dokkhuset i kveld.

Hegdal har vært læreren til både saksofonist og låtskriver Petter Kraft, bassist Martin Lie Svendsen og trommeslager Axel Skalstad og vet at de holder høyt nivå. Når de står på scenen sammen, er det likevel ikke snakk om at læreren spiller sammen med studentene. Da er alle på samme nivå.