Han utgir nå boka «Israel – bak muren av myter og propaganda», der han beskriver et land han har hatt et nært forhold til i over 50 år.

Lysestøl, som i mange år var samfunnsøkonom på Høgskolen i Sør-Trøndelag, arbeidet på kibbutz og anså Israel som et idealsamfunn da han var ung sosialist. Noen år senere fikk han et helt annet syn på situasjonen i Midtøsten og var med på å starte Palestinakomiteen, der han var leder tidlig på 70-tallet. I 1973 utga han også boka «Palestinerne», som ble utbredt lesning blant dem som var kritiske til Israels politikk.

LES OGSÅ: Lysestøl havnet i debatt om en plakat som kunne oppfattes som antisemittisk før første mai i fjor.

- Under den fjerde Gaza-krigen i 2008 og 2009 bestemte jeg meg for å skrive bok om Israel. Jeg måtte undersøke hva det gjør med et folk stadig å være i krig. Israel har vært gjennom tre Libanon-kriger, fire Gaza-kriger og to store, palestinske opprør, intifadaer. Landet har aldri opplevd lengre perioder med fred, sier han.

Redsel og splittelse

- Hva er svaret på spørsmålet; hva gjør stadig krig med et folk?

- I Israel har det ført til stor redsel i befolkningen. Den er dessuten splittet, og ulike grupper står mot hverandre.

Les Lysestøls kronikk om det historiske bakteppet for konflikten mellom Israel og palestinerne.

Peder Martin Lysestøl (73) foretar i boka en grundig gjennomgang av Israels historie, han skildrer dagens samfunnsforhold og hvilke trusler landet står overfor. En internasjonal boikott som stadig vokser, er den alvorligste.

- Du sammenligner Israel med Sør-Afrika?

- Fredsprisvinner og kirkeleder Desmond Tutu sier Israel fører en mer rasistisk politikk enn apartheidregimet i Sør-Afrika gjorde. Den internasjonale boikotten av Sør-Afrika ble avgjørende for at raseskillet måtte oppheves. Nå har boikotten av Israel vart i ti år, og den begynner å merkes. Israels behandling av palestinerne gjør at de mister mer og mer støtte. Men det tok 30 år i Sør-Afrika.

LES OGSÅ: Han var tilhenger av en akademisk boikott av Israel.

Skuffet overinnvandringsmotstand

Samtidig med at han har arbeidet med den nye boka og drevet research i Midtøsten, har Peder Martin Lysestøl merket seg at holdningene til flyktningene som kommer fra dette området har kjølnet betraktelig de siste månedene.

- Innvandringsskepsisen ser ut til å bli mer utbredt også blant dine gamle meningsfeller på venstresiden?

- Jeg har lagt merke til det, og jeg er svært skuffet. Venstresiden er delt. Noen står for humanistiske verdier, mens andre er redde for at norske tradisjoner og norsk kultur skal bli ødelagt. Men i dag er verden slik at folk må bort fra Midtøsten. Da må også vi ta imot noen av dem. Dessverre drives det mye skremselspropaganda. Fremskrittspartiet påpeker for eksempel at å ta imot 10 000 syriske flyktninger vil koste ti milliarder kroner i løpet av fem år. Ti milliarder er ikke mye i den store sammenhengen, det er 0,16 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Innvandringen bidrar dessuten til å opprettholde befolkningstallet i Norge i en periode der fødselstallene er lave.

- Storhaugfremmer rasisme

Lysestøl mener uviljen mot å ta imot flyktninger er nært knyttet til den stadig sterkere kritikken av islam, en kritikk Hege Storhaug er en av de sterkeste representantene for.

I et leserinnlegg i Adresseavisen viste han til utstrakt kontakt med muslimer, lange opphold i blant annet Egypt og Gaza og tallrike besøk i Libanon, Syria, Jordan og Vestbredden. «Ikke noe av det jeg har erfart stemmer med Hege Storhaugs påstander,» skrev Lysestøl og hevdet at hun fremmer rasisme.

Midtøsten har interessert ham siden ungdommen. Han har bodd i Kairo og Beirut og reist mye i området.

Idyll på kibbutz

- I 1964 var jeg 21 år og deltok på en studiesirkel ledet av Dag Seierstad, en sentral mann i Sosialistisk Folkeparti. Han fortalte om de sosialistiske jordbrukskollektivene i Israel, kibbutzene, og anbefalte meg å dra for å arbeide på en av dem, forteller Lysestøl.

I boka forteller han om et svært idyllisk opphold på kibbutz. Noen år senere oppdaget han at Israel var mye mer: «Kibbutzen var en verden for seg i et samfunn som alt den gangen var preget av rasisme og overgrep mot en hel befolkning.»

Venstresiden varIsrael-vennlig

- Den gangen ante jeg ingenting om hvordan Israel behandlet palestinerne. Det gikk ikke opp for meg før jeg dro til Kairo for å studere i 1967. Da vi i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF, forløperen til AKP (ml)) tok opp palestinernes situasjon, ble til og med Sosialistisk Folkeparti fortørnet. De fleste på venstresiden var proisraelske på den tiden, forteller han.

Kritikken av Israel har vokst kraftig i de fleste partier og i mange land siden 60-tallet. Likevel mener Lysestøl i likhet med mange andre at situasjonen er fastlåst, i hvert fall så lenge Israel fortsatt får betydelig støtte fra USA.