Til helga starter Rasmus Rohde på en miniturné i Trøndelag der han reiser rundt med gitaren for å teste ut nytt materiale med mer voksent innhold enn det vi er blitt vant med fra den kanten.
- Jeg har tenkt på det ei stund, og booket til og med en solospillejobb i fjor, men turte ikke gjennomføre, forteller Rohde, som mange kjenner som låtskriver og frontfigur i Ramsus og Verdens Beste Band, to ganger spellemannprisvinnere i klassen for barnemusikk.
Smugkikking fra tieren
Men så hadde han en slags førtest på Ila Brainnstasjon for noen uker siden, en seanse som gikk såpass bra at han ville prøve mer.
Første smakebit for oss som ikke var der, er låten «Sjøbadet», der Rohde i videoen selvsagt ender opp med å havne i vannet. Videoen ser du i vinduet over saken.
- Det var 18. februar, og ikke den helt store badeaktiviteten. Men vi fikk en gjeng sjøbadere til å stille opp, sier Rohde, som forteller om et spesielt forhold til samme institusjon da han vokste opp på 80-tallet.
- Når vi sto på det øverste stupetårnet, kunne vi se ned på nudistavdelingen. Det var noe av en greie for oss, og det ble etter hvert tydelig hva vi holdt på med. Hun som drev stedet, hadde en stemme som kunne skjære gjennom togduren, og hun ga klar beskjed om at vi enten måtte hoppe eller komme ned, flirer Rohde.
Humor og alvor
Rohde har laget låter som har falt utenfor barnekonseptet i mange år, og gitt seg selv i oppgave de siste månedene å fullføre dem. Under konserten på Ila Brainnstasjon spilte han 18 helt nye låter, han lover også å ha med litt mer voksne Rasmus-låter som «Mor og far sin sang» og «Fyllikan i bakgården» når han spiller i Kimen (Stjørdal) fredag 4., Moskus (Trondheim) lørdag 5., Vårt hjem (Steinkjer) 10., Backlund (Levanger) 11. og Ørens meieri (Verdal) 12. mars.
Best når det gjør vondt
- Det jeg skal gjøre nå, ligner jo litt, både musikalsk og i måten jeg forteller historier på. Noe er morsomt og noe mer seriøst, forteller Rohde. Blant annet vil han synge «Sangen om solnedgangen», om en venn som ikke lenger er blant oss, en sang han framførte for første gang under en hyllestkonsert til Bymisjonen under Olavsfestdagene i fjor.
- Når jeg spiller foran barn, er det stor forskjell på en skole- og en familiekonsert. På skolekonserter kan vi spille én alvorlig sang, maks to dersom vi knytter den til en eller annen aktivitet. På familiekonserter med flere voksne i salen, er det annerledes – det er jo ofte alvoret du får kred for av de voksne – og det er de som kjøper billett, humrer Rohde.
Råere Rasmus
- Har du større handlingsrom når du skal spille for voksne?
- Egentlig ikke, folk er folk. Jeg er jo voksen når jeg prater til ungene også. Og det finnes triks å bruke overfor begge grupper, for eksempel gjør det lykke å nevne «fis» for et ungt publikum. Men det må jo være mer enn dét også, smiler han.
- Jeg har vært redd for å bli en artig-onkel for alle andre barn enn mine egne
Aldri radiolistet
Millionær blir man ikke av å lage barnemusikk, men han har klart å leve av Rasmus og Verdens Beste Band de siste årene. Det kommer mange folk på konsertene, også utenfor Trøndelag. Sammenlignet med mange andre har de også solgt godt, selv om de ikke ligger på MGP jr-nivå.
- Vår tids Knutsen og Ludvigsen
- Det finnes ikke noe apparat innen barnemusikken og ingen tydelige kanaler. I NRK Super på tv og radio er det jo jingler og sånn, men det spilles ikke vanlige låter. Vår siste plate ble anmeldt kun i Adressa, den før det igjen bare i to aviser – og da hadde vi allerede vunnet to spellemannpriser. Vi har fått sanger spilt på radio, men aldri vært listet, forteller han.
Et sted fram i tid ligger et ønske om å spille inn «voksenrepertoaret» på plate, men ønsker å teste ut responsen først.
- Jeg tar med meg gitaren og håper noen tar sjansen på å komme. Å framføre låter kun med gitar og sang er et fantastisk format jeg har stor respekt for. Se på Cornelis Vreeswijk, han spilte inn mye av musikken mutters alene og det funket som juling. Så hadde han selvfølgelig noe å melde! Det han fikk til, er noe å strekke seg etter.