Da Anders Behring Breivik kom inn i rettssalen i Skien fengsel tirsdag morgen, henvendte han seg til pressen og hevet høyre arm i en nazihilsen.
Ikke lenge etter var bildene av nazihilsenen publisert på nettavisene landet rundt, også på adressa.no.
- Jeg fikk kuldegysninger da jeg så bildet, sier kulturpersonlighet Klaus Sonstad.
- Det trengs bare én Breivik for å drepe 77 mennesker
Tirsdag ettermiddag publiserte Sonstad følgende melding på Facebook: «Avisene ble bedt om ikke å gi ham for mye oppmerksomhet. Ble bedt om å vurdere å ikke publisere nye bilder av ham i det hele tatt. Og så smeller de ham opp på forsidene med nazi-hilsen».
- Får spredt sitt budskap
- Jeg skjønner ikke hva mediene ønsker å oppnå. Bildene er et signal til de andre skrudde sjelene som er på samme side som ham. Han får kommunisert at han ikke har firet en tomme, at han ikke har endret seg på noe sett og vis.
- For ham handler det om å få gjennomslag for sitt ekstreme og syke verdensbilde. Bildene kommer til å bli spredt verden rundt, sier Sonstad, som selv har bakgrunn som journalist i Adresseavisen.
Han tror bildene har gjort mange opprørte.
- Jeg trodde vi hadde litt mer kontroll på oss selv, men så går vi rett inn i blodtåka. Man kan kanskje kalle det ytringsfrihet, både for mediene og for ham, men jeg synes det blir feil. Jeg tror ikke mediene er i takt med folk når de gjør dette, sier Sonstad, som understreker at han ikke systematisk har sjekket hvilke medier som har publisert bildet.
- Nazihilsenen er et gigantisk «fuck you» til oss alle sammen. Det er så drøyt at jeg nesten ikke kan skjønne det, sier han.
Dekker rettssaken for tre millioner lesere
Wiseth: - Kan bli farlig symbol
Marvin Wiseth er enig med Sonstad i at bildene ikke burde ha vært vist.
- Mediene skal referere hva som skjer, men det er det mulig å få til uten å vise alt. I akkurat denne saken må mediene vise tilbakeholdenhet, slik at Breivik ikke blir et symbol som kan samle syke krefter rundt seg, sier han.
Wiseth mener saken ikke er enkel. Han mener det er riktig at mediene refererer fra rettssaken og sier han ikke er tilhenger av å tie i hjel alt som er vondt.
- Men Breivik vil ha mest mulig oppmerksomhet. Det er et ønske mediene ikke bør tilfredsstille, sier Wiseth.
- Gjensynet vil åpne mange sår
Kulturarbeider og konsertarrangør Lars Olufsen skriver på Facebook i dag at norsk presse behandler Breivik på samme måte som de behandler Justin Bieber:
«De ligger og sikler ved hans føtter og hopper på det minste vink. De er fullstendig starstruck. De synes dette er kjempestort. Det er en skam for pressen, en fornærmelse mot norsk offentlighet og et overgrep mot de pårørende », skriver han.
Stavrum: - Riktig å publisere
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum var selv til stede i retten i dag. Da hun så nazihilsenen, tenkte hun at det ville komme reaksjoner fra leserne.
- Jeg mener det illustrerer et dilemma for redaksjonene. Det skjer en hendelse som har en nyhetsverdi, og det ville vært objektivt feil hvis mediene ikke hadde fortalt hva han gjorde. Men det er opplagt at summen av rapporteringen vil bli veldig stor, sier hun.
Da hun tidligere i dag sjekket #Breivik på twitter, fikk hun svært mange treff på bildet av nazihilsenen.
- Jeg forstår at folk reagerer, men tror også de ville ha reagert dersom de ikke hadde fått vite hva han gjorde. Det er ikke rom for å sette det inn i en problematiserende kontekst, og det forsterker inntrykket av medienes ureflekterte rapportering. Men jeg tror mediene visste om dilemmaet, og at det ville skape reaksjoner, sier hun.
- Kunne vi latt være å bruke bildet og heller fortelle hva han gjorde?
- Det er vanskelig å kritisere dem som bruker nåtidens formidlingsverktøy for å fortelle hva som faktisk skjedde, sier hun.
Mørseth: – Viktig å vise bildet
Sjefredaktør i Adresseavisen Tor Olav Mørseth minner om at bakteppet til denne saken er den mest dramatiske hendelsen i norsk historie siden andre verdenskrig.
- Når det skjer så alvorlige ting har mediene en plikt til å opplyse saken så godt som mulig. Derfor har både vi og de andre store mediene en grundig dekning av denne rettssaken. Det handler ikke minst om hvordan vi som et norsk rettssamfunn reagerer på denne typen hendelser; om vi evner å tenke prinsipielt, eller om vi lar oss rive med av følelsene, sier han.
Mørseth mener det er viktig at Adresseavisen viser bildet av nazihilsenen.
- Et av spørsmålene som behandles er hvorvidt han bør ha kommunikasjonskontroll, og om brevene hans kan påvirke andre. Bildet viser tydelig for alle hvor han står, og er et viktig bevis for hvilke holdninger han har. Slikt sett går det inn i kjernen av hva denne saken handler om, sier Mørseth.