Newzealandske «Deathgasm» er en ivrig og bombastisk hyllest til heavy metal og splatterkomedier i én og samme film. Det er åpenbart at regissør Jason Lei Howden kjenner begge sjangre godt og krydrer filmen med både filmatiske og musikalske referanser. «Deathgasm» følger splatterfilmens sjangerkonvensjoner til punkt og prikke, men redder seg selv med glimt i øyet og en selvironisk tone.

Etter at moren hans blir sendt på institusjon må 18 år gamle Brodie bo med sin kristenfundamentalistiske tante og onkel. Som heavy metal-fan føler han seg malplassert i småbyen Greypoint, så for å stagge kjedsomheten og få utløp for frustrasjon danner han og vennene metalbandet Deathgasm. Livet tar en brå vending når de påkaller en demon via forheksede noteark.

Filmens desiderte høydepunkt er en scene der analkuler og dildoer i diverse størrelser blir brukt som improviserte våpen mot blodtørstige monstre. Resten av filmen er litt ujevn, med tidvis banal humor og stereotypiske bifigurer. Hvem som dør og hvem som overlever er åpenbart etter en drøy halvtime, så ikke forvent mange uforutsette vendepunkt. Kun Brodie viser tegn til dybde og karakterutvikling, takket være godt skuespill fra hovedrolleinnehaver Milo Cawthorne.

Stor filmkunst er det ikke, men «Deathgasm» er underholdende nok til at opplevelsen aldri blir direkte kjedelig. Men noe mer er heller ikke å forvente av en så konvensjonell splatterkomedie.

Metallbonding: F.v.: Zakk (James Blake) og Brodie (Milo Cawthorne) knytter bånd over heavy metal-album i sin lokale platebutikk. Foto: Another World Entertainment