Som alle filmer med utgangspunkt i Bibelen, inneholder også «Risen» sin egen tolkning av materialet. Handlingen denne gangen er satt til år 33 e. Kr. Den romerske offiseren Clavius får oppgaven med å spore opp det forsvunne liket til en nasareer som har dødd på korset. For om det er slik som nasareerens tilhengere sier, at han har gjenoppstått, vil det forstyrre den romerske orden på uoverskuelig vis.
Clavius’ egen prosess flettes sammen med den velkjente historien om Jesu oppstandelse, og dette er et fint grep som gir både en ny vinkling og en bredere appell. Filmens menneskeliggjøring av romerne generelt er sympatisk nok, men skuespillerprestasjonene er dessverre variable, og det er også unektelig litt snålt med romerske legionærer som snakker bred britisk dialekt.
Enkelte øyeblikk i filmen er direkte flaue, eksempelvis når den karikert gladkristne disippelen Bartolomeus utfolder seg. Joseph Fiennes er på sin side for statisk i rollen som Clavius, men demonstrerer et større register mot slutten. «Risen» har temmelig eksplisitte skildringer av datidens brutale forhold. Miljøer, kostymer og rekvisitter fremstår likevel som autentiske, med unntak av en overtydelig henvisning til et visst kontroversielt likklede.
Subtilt er det altså ikke, og filmen etterlater heller ikke mye rom for tvil i sin tolkning av hva som faktisk skjedde. Men den minner uansett om et radikalt kjernebudskap, som det på alle måter er verdt å minnes på.