Det er ikke nødvendigvis bare de beste eller største filmene som evner å si noe interessant om tiden de er laget i eller handler om. I dette tilfellet sier en middels nyinnspilling av en eminent, Oscar-belønnet argentinsk thriller ganske mye om amerikansk film og mentalitet etter årtusenskiftet. I tillegg viser den to av de største kvinnelige filmstjernene på 90-tallet i alvorlig karrieretrøbbel.
For anmeldere og publikum som har sett den argentinske originalen, som het «Hemmeligheten i deres øyne» da den hadde norsk kinopremiere for seks år siden, er det lett å raljere over at Hollywood-versjonen er flere hakk dårligere. For det er den. Samtidig er den ikke noe forsøk på lettvint blåkopi av en ganske kompleks thriller. Mens originalens drapsgåte hadde røtter tilbake til diktaturet i Argentina på 1970-tallet, spenner nyinnspillingen 13 år tilbake, til Krigen mot terror og paranoiaen i USA etter terrorangrepene 11. september 2001.
Det sier litt om hvor god den argentinske skuespilleren Richardo Darín er, når Oscar-nominerte Chiwetel Ejiofor blekner litt til sammenligning, i rollen som tidligere etterforsker som ikke klarer å la en gammel drapssak ligge. Som hevn- og konspirasjonsthriller er filmen i første halvdel mer raffinert enn slike flest. Dessverre velger filmen å stole langt mindre på publikum i andre halvdel, med overtydelig oppnøsting og søkklastet klimaks.
Det er et interessant tegn i tiden at en kinothriller med Oscar-vinnerne Nicole Kidman og Julia Roberts, og nylig Oscar-nominerte Ejiofor i hovedrollene, får tidsriktig konspirasjostrøkk med skuespillere fra meritterte tv-serier som «Breaking Bad» og «House of Cards». Dessverre har resultatet blitt en film som sannsynligvis vil gjøre seg vel så bra på tv.
Julia Roberts gjør en av de beste og modigste prestasjonene i filmen, som sliten politikvinne som ikke kommer over drapet på datteren i 2002. Nicole Kidman sliter mer med rollen som statsadvokat. For hennes del føyer rollen og filmen seg inn i en ganske lang rekke med flopper og filmvalg som gjør at den 49-årige stjernen trenger en stor slager eller en virkelig god film for å unngå fritt fall i filmkarrieren.
Regissør og manusforfatter Billy Ray er ingen lettvint samlebåndsforteller på film. Dette er hans tredje film som regissør på 15 år. De to første er både gode og interessante, med konspirasjonsthrilleren «Avsløringen»(2007) og «Shattered Glass»(2003) om juks i journalistikken. Her plasserer han et av urtemaene i amerikansk film, hevn, i en setting hvor jakt på muslimske fundamentalister og terrorister overstyrer myndighetenes jakt på vanlige, forferdelige forbrytere.
Hva gjør hevngjerrighet med mennesker over tid? Filmen formulerer et drama, noen dilemma og kvaler rundt forbrytelse og straff som viser seg mer komplekse enn i amerikanske filmer flest. «Secret In Their Eyes» burde vært en bedre film, men den er relativt severdig og overraskende interessant til å være skuffende middels.
