Jessica Cornwells debut «Slangeskriftene» utgis på norsk omtrent samtidig som bestefar John Le Carrés «The Night Manager» vises som påskens mest profilerte tv-serie.
29 år gamle Cornwell beundrer hans bøker, men er mer inspirert av bestefarens menneskelige egenskaper enn som forfatter. Hun skriver i hvert fall i en annen sjanger. Mens Le Carré skriver om storpolitikk i samtiden, forsker Cornwell i koder, røtter og kjønnsroller.
Krimskolen del 1: Psykologisk thriller med Karin Slaughter
I slekt med «Da Vinci-koden»
«Slangeskriftene» er på ett vis en typisk kodekrim i slekt med «Da Vinci-koden», på et annet vis en Barcelona-roman skrevet i stor kjærlighet til en fascinerende europeisk by, på et tredje vis en bok om menn som hater kvinner, på et fjerde vis en utforskning av en komplisert kvinnelig fortellerstemme.
LES ANMELDELSE: Ambisiøs kodekrim
«Slangeskriftene» er skrevet i kronologisk og fortellermessig uorden, og er også en akademisk preget roman. Leseren bør altså konsentrere seg for å følge med i alle svinger.
Undertegnede må unnskylde seg i starten av møtet med den lettere sprenglærde forfatteren, boka krevde litt mer enn den avsatte tidsplanen foran en serie forfatterintervjuer. Den ble ikke lest med lupe, som den nok fortjener.
Jakten på en palimpsest
- Du får det det igjen senere, ler den sympatiske forfatteren; som stort sett har sittet nedgravd i research og skriving de siste årene. Nå er hun i innspurten av bok nummer to i trilogien med Anna Verco, som etter planen skal ut i løpet av dette året.
Verco er en forsker, besatt av å finne en sjelden og verdifull palimpsest, altså en bok med tekst trykket oppå en gammel bok, der en kan finne skjulte spor av det gamle.
- Selve romanen er i seg selv en palimpsest, bedyrer Cornwell.
– Fortellingen er ikke lineær, men følger spor på spor, lag på lag ned mot kjernen.
En sammensatt forteller
- Anna er uten forhistorie, den avdekkes i løpet av de tre bøkene. Hun presenteres som et offer, men leseren vet ikke hva hun er offer for. Hun er utagerende, delvis ute av kontroll, en sammensatt personlighet. Der ligger noe av min drivkraft bak å skrive. Der menn gis alle muligheter, er kvinnelige hovedpersoner, spesielt i spenningshistorier, ofte endimensjonale.
Mesteparten av handlingen foregår i Barcelona, og igjen kan en bruke sammenligningen med en palimpsest. I byen kan en avdekke lag på lag med erobrere. Arabere, grekere, nye folk har malt over, bygget nytt, redefinert historien. Dette vet Jessica mye om. Hun er bodd mange år i Barcelona og er generelt opptatt av undertrykte minoriteter, som katalanerne i Spania.
Hun var med i en liten teatergruppe i Barcelona som spilte klassisk teater, Shakespeare, Chaucer, Ovid.
Inspirert av voldtektscene hos Shakespeare
Helt spesielt fascinert var hun av Lavina i Shakespeares «Titus Andronicus». Hun blir voldtatt av to menn, som etterpå kutter av henne tungen og begge armene for å hindre identifisering. Krimmysteriet i «Slangeskriftene» tar utgangspunkt i en teatergruppe og en serie tilsvarende voldtekter i Barcelona, og Anna bidrar til at den skyldige blir funnet, ti år etter.
Men Cornwell graver dypere i historien. Handlingstrådene i denne fortellingen trekkes tilbake til middelalderen, og hun graver i det mystiske og det okkulte.
- Det hele startet med et bilde som plutselig oppsto i meg, av en kvinne foran en katedral. Det synet vil nok koste meg ti år av mitt liv, ler Jessica Cornwell.
En familie av storytellers
Jessica vokste opp i den lille hippiebyen Ojai helt sør i California, som en av åtte søsken. Bestefaren er den desidert mest kjente, men det er også mange andre «storytellers» i familien. Faren skriver manus for film, en bror er universitetslærer i litteratur, hun har onkler og tanter som er forfattere, selv skrev hun gjennom hele universitetstiden, men for teater. Det var teatret hun egentlig peilet seg inn mot. Så endte hun med å bli spenningsforfatter, som sin bestefar.
- Det betyr mye å ha en personlighet som ham i familien. Det var stort å åpne bokkisten han sendte til hver jul, mimrer Jessica. Forskjellige ting hvert år. En jul var Jessica totalt oppslukt av alle Dickens-romanene som var i dette årets bokkasse.
Vokste opp i paradis
Hun har sett Susanne Biers påske-aktuelle tv-serie av «The Night Manager» og er både imponert og grepet.
Men ellers har hun ikke mye tid til å følge mye med på bøker og film, der hun sitter nedgravd i sitt eget manus. For utenforstående kan det virke meningsløst å flytte fra en idyll i Sør-California til temmelig uglamorøse Lewisham i Sør-London.
- Jeg er blitt klar over at jeg vokste opp i et paradis. Jeg får se om jeg klarer å overtale han jeg skal gifte meg med, til å vurdere California, ler Jessica Cornwell.
