- Jeg er veldig glad i Trondheim. Byen har et stort potensial som alle kanskje ikke ser, og som ennå ikke er helt forløst. Det er slike byer vi blir glade i, sier Ulrika Wallin.

I en årrekke har hun stått i spissen for kunstprosjekter og utsmykninger der folk ferdes i Trondheim, i parker og trafikkerte byrom, i skoler og barnehager. Løvetanna i rundkjøringa sør for City Syd, berlinmuren utenfor Gråmølna og flere ulike installasjoner på Brattøra er noen av mange iøynefallende prosjekter hun har ledet.

Nå er hun i innspurten med minnestedet for 22. juli i Tordenskioldsparken, et arbeid hun fortsatt skal ha ansvaret for, helt til åpningen 20. oktober.

Har satt tydelige spor

Men om kort tid forlater hun byen der hun har bodd i 23 år. Wallin flytter med familien til Stockholm for å arbeide i arkitektfirmaet White Arkitekter.

- Det er flere ulike faktorer som gjør at jeg tar dette valget. Jeg lengter tilbake til Stockholm, sier Wallin når vi møter henne utenfor Berlinmuren foran Gråmølna. Verket som kunstneren Lars Ø. Ramberg har utført, er et samarbeid mellom kommunen og Trondheim kunstmuseum.

Når sju meter av Berlinmuren blir plassert i Trondheim, er prosjektet også en kommentar til kommersialiseringen i vår tid.

Wallin har satt mange andre tydelige spor etter seg i Trondheim. Da ordningen med kunst i offentlige rom ble innført i Trondheim i 2003, fikk hun ansvaret for gjennomføringen av arbeidet.

Trondheim var først ute

- Trondheim var først ute i Norge med en slik ordning. Jeg er stolt av politikerne som enstemmig vedtok dette, og jeg er stolt av helheten i det vi har fått til, sier hun.

Ordningen går ut på at 1,25 prosent av kommunens samlede investeringsbudsjett til kunstnerisk utsmykning av byen.

- Tidligere var slike utsmykninger overlatt til ulike byggeprosjekter, og vi fikk ingen helhet. Det var et stort framskritt at alt ble samordnet. Dermed ble kunsten tilgjengelig for mange flere. Nå er det blitt slik i Trondheim at svært mange barnehagebarn får oppleve kunst som en naturlig del av hverdagen fra de er bitte små. Mange, både i barnehagen og på skolen, vokser opp med kunst, nesten uten at de tenker over det, sier Wallin.

Den nye parken mellom Adressahuset og Bakke bru er også en del av den kommunale utsmykningen av byen.

250 prosjekter, 158 millioner

Siden starten 2003 og frem til 2016 har kommunen gjennomført over 250 nye utsmykkinger og oppdrag fordelt på over 160 steder i byen. Det er brukt 158 millioner kroner på arbeidet, og mange byer ser på Trondheim som et forbilde på dette området.

- Vi har vært ekstra opptatt av utsmykninger i bydelene. Der er det ekstra viktig å skape møtesteder, sier Wallin når vi drar sammen med henne til rundkjøringa ved City Syd. Den høyreiste løvetanna som alle forbipasserende har sett, ble laget av studentene Are Blytt, Niklas Mulari og Mikael Nilsson og ble reist i 2007.

Bakerovn i nytt nabolag

- Go to Tiller, var navnet på prosjektet der både kunst- og arkitekturstudenter deltok. Det passer fint med ei løvetann her. Det er en plante som bryter seg opp gjennom asfalten til og med på steder som dette, sier Ulrika Wallin.

Om rundkjøringa med løvetanna ikke er et sted der folk slår seg ned med kaffekoppen, er de planlagte uteområdene i City Syds nabolag, det nye, store boligområdet Tiller Øst definitivt det. Der planlegges det blant annet et utsiktstårn og en utendørs bakerovn der de etter hvert rundt 2000 innbyggerne kan møtes etter arbeidstid.

Hva sier fjorden?

Stedenes ulike egenart har vært viktig når hun og hennes eksterne rådgivere har planlagt nye utsmykninger.

- Vi vil gjerne skape noe som forteller historier, gjerne om stedet der utsmykningene blir plassert, sier Wallin når vi drar til Brattøra.

Der kommer en byguide og gjeng turister syklende for å se på Ståle Sørensens skulptur «What Does The Fjord Say?». Den knallgule, «Yellow Submarine»-inspirerte dykkerklokka ble plassert ved hurtigbåtterminalen sist høst og er allerede blitt en attraksjon, ikke minst blant barn som kan lage morsomme lyder inne i det hule rommet. Tittelen på skulpturen sier noe om hva slags historier den formidler.

Lenger vest på Brattørkaia finnes en installasjon som forteller helt andre historier. Jacob Dahlgrens installasjon der en rekke speil er montert i ulike vinkler på fire og en halv meter høye stålrør, «The World as Site and Object», sier noe om hvordan vi i vår selfie-tid blir mer og mer opptatt av å speile oss selv.

Glad i byens rufsete preg

Adresseavisens tur med Ulrika Wallin kunne pågått i mange dager. Det er ikke gjort i en håndvending å rekke over mer enn 250 store og små prosjekter i de fleste av kommunens bydeler. Likevel mener Ulrika Wallin at byen tåler mye mer og at videre utsmykning skjer som en naturlig del av en helhetlig byutvikling.

- Helhetlig byutvikling er noe av det jeg skal jobbe med i Stockholm. Det handler om å skape møtesteder og legge til rette for at innbyggerne kan delta i sitt eget nabolag og i sin egen by. I Trondheim har det skjedd svært mye på dette området etter at jeg kom til byen i 1993. Men fortsatt kan vi få til mer, samtidig som vi må ta vare på byens særpreg. I tillegg til at byen er vakker, har den et stort mangfold. Den er både studentby og en god by for kunst. Samtidig har den et rufsete preg som jeg er glad i. Det må Trondheim ta vare på, sier Ulrika Wallin og peker utover Brattørkaia, der rufsete byggearbeid fortsatt pågår for fullt.

Kunst i bydelene: Ulrika Wallin har hatt ansvaret for 250 kunst- og utsmykningsprosjekter over hele Trondheim. Kunst i bydelene, som her ved City Syd, har vært en viktig målsetning. Foto: Morten Antonsen
Hva sier fjorden? Skulpturen «What Does The Fjord Say?» er allerede blitt en attraksjon på Brattørkaia. Foto: Morten Antonsen