Åge Aleksandersen har lang tradisjon for å kommentere sin samtid med politisk brodd, i alle fall i sangform, og på «Tenk om» får han med seg Kari Rueslåtten i det han stiller seg midt i diskusjonen rundt flyktningkrisen.

Når han er i det politiske hjørnet, har Åge kledd ambivalens og undring bedre enn sinne og raljering eller sentimentalitet. Heldigvis er dette en sang som spør mye mer og bedre enn den svarer.

LES PÅ PLUSS: Åge og Sambandet spilte inn nye låter i all hemmelighet

Teksten uttrykker ærlig hvordan ønsket om å hjelpe slåss med trangen til å fornekte og snu seg vekk. Hvordan idealer vakler skamfullt – og gir etter – i møte med frykten og virkeligheten. Hvordan vi ønsker å si «velkommen», men ender opp med å si «forsvinn».

«Alle mine store ord / ramle død mot blodig jord / Æ kaste nøkkel'n / vende blikket bort», synger han resignert i siste vers, og setter dermed ord på hvordan vi som samfunn har stelt oss for øyeblikket. Det er ikke veldig provokativt, det nærmer seg det overtydelige i passasjer – samtidig oppleves det sant og nært, som det ofte gjør når han treffer.

Musikalsk er låten dessverre mindre minneverdig. «Tenk om» er en ballade, med en melodi og arrangement på småpen men litt kjedelig autopilot, selv om den gis luft under vingene av en sedvanlig subtil gitarsolo fra Gunnar Pedersen. Løft får den også på refrenget av Kari Rueslåttens glassklare stemme, som står svalt og godt til en Aleksandersens solide rustholk, selv om jeg kunne ønske hun fikk enda litt mer å spille på.

Når Åge Aleksandersen nærmer seg storpolitikken, har det ført til både noen av de beste og noen av de verste låtene i katalogen hans. «Tenk om» lander trygt, velment og treffende, men litt anonymt, et sted rundt midten.

Anmeldt av VEGARD ENLID