Philippe Garrel fortoner seg mer og mer som selve ur-68'ern i fransk film. Han har laget langfilm siden nettopp 1968, men det er først etter årtusenskiftet han har nådd særlig utover hjemlandet. «Regular Lovers»(2005) som nettopp utspiller seg under og etter studentopprøret i Paris er hans mest meritterte film. Som den er hans siste film i svart-hvitt, og kan sees som et retrofilt nikk til fransk nybølgefilm.
«I Skyggen av Kvinner» er mer voksen i tema og tilnærming enn hans studentdrama. Stanislas Merhar og Clotilde Courau er et dokumentarfilmskaper-par i 40-åra i arbeid med en film om en fransk motstandsmann. Til han plutselig faller for en mørk, mystisk kvinne som frakter filmruller. «I Skyggen av Kvinner» ser ut som en blanding av raffinert parodi på fransk film og analog kjærlighetserklæring til djerv fransk 60-tallsfilm.
Heldigvis er historien ganske kort og ganske godt rullet opp, til leken studie av kjønnspsykologien i et trekantdrama med mannen som den selvrettferdige part. I visuell kresenhet og slentrende, lekent fortellergrep har filmen sine største fortrinn. Selv når karakterene er på sitt mest irriterende, ser de utsøkt rufsete filmatisk ut. Kobling mellom dokumentarfilmen hovedpersonene jobber med og trekantdramaet de driver fram, gir filmen raffinert klimaks. «I Skyggen av Kvinner» er en severdig, selvopptatt bagatell av en film. Og et must for elskere av fransk film på sitt franskeste.
