«Norsk mat på en fandenivoldsk måte» er slagordet til nye Troll Restaurant på Fosenkaia. Lokalet er knapt til å kjenne igjen, etter at Storås Trevare har levert interiør i – nettopp tre – som gir en nesten rorbuaktig følelse. Det myldrer i stemmer og klirrer i ølglass når vi entrer det stappfulle lokalet en hverdagsettermiddag.
Les alle restaurantanmeldelsene her
Menyen er enkel, og følger slagordet: Klippfisk med ramsløk, margbein, sild og hvaltartar, pinnekjøtt med amerikansk barbequesaus, og så videre. Vi går for dagens femretter, bestående av retter som ikke finnes på menyen.
Tydelig kjøkkensjef
- Først noen tygg, sier en stor kar med kraftig bart- og skjeggvekst. Troll har fått mye medieoppmerksomhet, som ofte er når Sveinung Sundli starter noe nytt – men her er det tydelig at det er sjefskokk og medeier Lars Laurentius Paulsen som har styringen. «Tyggene» han serverer er flatbrød med gravet elg, einebærmajones og fritert mose, og to små firkantede brødskiver med henholdsvis bringebærsild og habanerosild. Ikke noe finskjært brød eller utstudert dandering. Derimot røft og mye smak. Spesielt bringebærsilda er vellykket, med frisk sødme mot den kraftige sildesmaken.
- Det ser veldig grovt ut, ingen pryd for øyet, men alt i alt en veldig god start. Dette er tydeligvis stilen, sier anmelderkollega Mats.
Mye smak
Over til femretteren med vinmeny. Østerrisk grüner veltliner fra Weinzierlberg (182,- på Polet) og råmarinert hvitting med persillemajones.
- Her er det mye syre, sier Mats. Det kjennes ut som en fornorsket ceviche, altså fisk «kokt» med sitron- eller limesyre. Her med små biter rødløk, fennikel og agurk, i tillegg til en velplassert persillemajones som gir fedme mot syren.
Likevel på grensa til å være i friskeste laget.
- Det eksploderer av syre. Det kunne vært for eksempel noen eplebiter for å gi balanse, men dette er jo veldig godt, sier Mats. Igjen en røff presentasjon, i en dyp skål.
Troll mener alvor med vinmenyen, nå en Bacharacher Wolfshöhle riesling 2009 (345,- på Polet), servert til lettspekede andebrystskiver med tindvedmajones, friske tindvedbær, urtesalat og fritert kapers. Her klaffer alt. Majonesen er ren og frisk, oser tindved, og går nydelig med den fete anda. Fritert kapers gir kontrast i teksturen og herlige saltstikk. Rosmarin dominerer urtesalaten og gir et stødig bakteppe.
Alt sammen perfekt til rieslingen. Mats er minst like begeistret som meg.
- Fantastisk! Perfekt balansert, nydelige kombinasjoner. Dette er noe av det beste jeg har spist i Trondheim på lang tid, sier han. Retten er like god som den er enkel. Her har det slett ikke stått ti kokker på hodet med stoppeklokke, men den er veldig godt tenkt.
Saltmangel
Stemningen er fortsatt lystig i det lyse, trepregede lokalet. Servitørene ved vårt bord er effektive og informative. Sier hva som er i rettene, og går, uten at vi føler oss uvelkomne.
Nå stekt uer med ertepure, beurre blanc-saus og svidd vårløk. Skikkelig svidd, uten at det smaker bittert, men gir dybde til retten. Fisken er optimalt stekt, flaker godt, men er litt for lite salt.
- Men sammen med den salte ertepuréen går det bra og smørsausen er skikkelig syrlig og god, sier Mats. Nok en forholdsvis enkel, men desto mer smakfull rett.
Hjortefileten til hovedrett går inn blant høydepunktene for min del. Kjøttet er mørt som smør og matches godt av en cotes du rhone-vin, rødløkkrem, bakt småløk, mektig skysaus og den lille vrien i denne retten: tørket tyttebær i pulverform, drysset over. Kanskje mest for syns skyld, selv om det gir en liten frisk piff.
- Eneste innvending er at det er for lite salt på kjøttet, sier Mats. Jeg har vært mer heldig på den fronten, men etter hvert begynner også mitt kjøtt å skrike etter saltflak.
Varm og flytende sjokolade
Om ikke desserten skuffer, så er det ikke det vi kommer til å huske. Glovarm sjokoladefondant med iskrem, karamell og tyttebærknekk er godt, men alminnelig i denne settingen. Dessuten brenner Mats seg på fingrene når han prøver å løfte fondant-skåla for å få tak i karamellen som er plassert under.
- Likevel, karamellen er det beste her. Fondanten er altfor flytende, sier Mats etterpå.
Til kaffen får vi «rosettbakkels», krumkakelignende bakst, lagd med et rosettjern som har gått i arv i flere generasjoner i kokk Laurentius familie, blir vi fortalt.
Herlig knasende, selvsagt ekstra godt med familiehistorien i bakhodet.
- Totalt sett et veldig godt måltid for pengene. Dette er et uformelt sted med god mat jeg godt kan ta med både venner og familie til, konkluderer Mats. 569,- koster femretteren, 550,- gir vi for vinpakken. Drøye 1100,- per hode for dette, er god valuta. Troll serverer slett ikke feinschmecker-mat, men lager best mulig, smakfull mat innenfor rammene de har. Og med det lykkes de svært godt.
Bedømmelse:
Anmeldt av Audun H. M. Hagen og Mats Paulsen
