De to første platene til Sturgill Simpson gjorde ham til den raskest stigende stjernen innen såkalt «alternativ country». Den ambisiøse tredjeplate låter som en gedigen crossover-flørt, med elementer av soul i flere av sangene og en tolkning av Nirvanas «In Bloom» som singelforsmak. Purister vil kanskje argumentere for at «A Sailor's Guide To Earth» er et steg bort fra tradisjon og kjerneverdier. Det beste motargumentet er at Simpson aldri har sunget bedre og levert et mer helstøpt og ambisiøst album.
Stemmen gir sterke assosiasjoner til Waylon Jennings. I den fabelaktige, nedtonede versjonen av Nirvana-klassikeren viser han lignende evne til å gjøre også andres sanger helt til sine egne. Blåsere fra Dap-Kings og et større musikalsk lerret kler Simpson. Hans egne sanger viser låtskrivertalentet, men det største steget fra de første platene er kanskje vel så mye stemmebruken som arrangement og musikalsk bredde. Han synger mindre maniert, mer lavmælt og med mer autoritet, på et flott album fra en artist mange flere bør oppdage gjennom «A Sailor's Guide To Earth».
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
