Seks år etter et greit forsøk med amerikansk film med «The Good Heart», er begavede Dagur Kári tilbake til det han er best til: Film om outsidere på Island. «Historien om den sjenerte giganten» fikk Nordisk råds filmpris ved siste utdeling og var en av de bedre filmene på Kosmorama i år. Historien om 43-årige Fusis usikre steg mot et sosialt liv er varm, men ikke sentimental, med fint blikk på typer og miljø vi sjelden møter i nordisk film.
Les anmeldelsen av Dagur Káris «Dark Horse»:
Gunnar Jónsson er fabelaktig i hovedrollen som sjenert, overvektig 43-åring som bor hos mora og jobber på flyplass. Han er tilsynelatende et stort barn som er mest tilpass når han leker 2. verdenskrig. Lokket til et kurs i linedancing møter han en kvinne som har fått seg noen trøkker i livet. Hun får fram nye sider hos den sjenerte giganten.
I stedet for lettkjøpt «Skjønnheten og Udyret»-feelgod, viser Kári sine outsidere på godt og vondt, uten å gjøre det for enkelt for dem, filmen og publikum. Det er en god prestasjon, i en fin liten film, flott båret av Jónsson i hovedrollen. Siden regidebuten med filmflinke og småsære «Nói albinói» i 2003 har Kári blitt en bredere filmforteller. Det er mye vanskeligere enn det ser ut å presentere et hverdagslig drama med hverdagslige mennesker uten å la seg friste til lettvint drama eller å ha det morsomt på karakterens bekostning. Det er vel verdt Nordisk råds filmpris, som er delt ut 12 ganger uten noen gang å havne i Norge.