Farsen er en av komikken virkelige utfordrende sjangere. Det er fart og forviklinger, løgner og lattervekkende situasjoner. Lavt tempo eller lav energi kan velte en oppsetning.
«Kona eller livet» av britiske Ray Cooney, originaltittel «Run for your wife», er ikke like kjent her til lands som «Ute av drift», men stykket gikk hele ni år i West End.
Drosjesjåfør Steinar Larsen nyter livets glade dager som gift med to kvinner som ikke vet om hverandre. Under en kveldstur blir han slått ned da han forsøker å redde ei gammel dame fra å bli ranet. Larsen blir dagens helt. Pressen vil ha en bit av ham. Politiet må etterforske.
Hemmeligheten om Larsens himmelske tilværelse som bigamist, står i fare for å bli avslørt. Dermed er det duket for et hurlumhei av lite lure løgner og løsninger.
Høy på egen suksess forsøkte Cooney i 2012 selv å filmatisere «Kona eller livet». Resultatet ble en katastrofalt dårlig og lite morsom film.
Fredag hadde Jernteppet Teaterlag – med aktører fra blant annet Skatvalsrevyen, Lånkerevyen og Hommelvikrevyen – premiere på sin oppsetning av stykket i Kimen kulturhus.
De mottok en meget fortjent stående applaus etter teppefall.
Terje Stamnes storspiller som Larsens nabo Børre, en arbeidsledig harrytass med hockeysveis og dårlig impulskontroll. Bjørn Fougner er kostelig som velmenende, syklende overbetjent fra Hommelvik lensmannskontor. Pål Thyholt er i storform som 70-tallsinspirert førstebetjent fra Stjørdal Police Department. Thomas Woldseths levering under en scene med en avis, må oppleves.
Anna Sandodden, Aina Kristiansen og Rolf Fiskvik har ikke like mye å spille på som henholdsvis sint kone, enkel kone og feminin nabo, men klarer å få mye moro ut av særdeles flate karakterer.
De sju skuespillerne kler farsesjangeren særdeles godt. Samspillet er upåklagelig, tempoet er akkurat passe høyt, leveringen sitter som et skudd.
Noe rusk er det i første akt, noen replikker glemmes og særlig én transportetappe drar noe ut, men etter pause er det nydelig, komisk kaos. Publikum brølte av latter i Kimen.
Manuset bærer preg av å være skrevet på åttitallet. En del komiske poenger rundt legning og «homsefile» er i overkant karikerte. Alt er ikke like politisk korrekt. I regissør Ninni Kristine Austad hender er dette heldigvis blitt uskyldig moro. Vi ler av figurene og deres fordommer.
Jernteppet og «Kona eller livet» bør inviteres til Trondheim snarest. Dette er et teaterlag for hele regionen. Her har Cooney virkelig noe å lære.