Rosévin-sesongen er i gang. De som tror rosévintester av et utall varianter og hylle etter hylle med sorten på Vinmonopolet er en lang tradisjon, tar feil. Før 1980 ble rosévin i Norge fortrinnsvis forbundet med en variant eller to i spesielt utformede flasker.

I Norges eldste avis, ble ordet rosévin kun brukt én gang før 1970. Det var i en reportasje i 1962 med den appetittvekkende tittelen «Hva med en flodheststek?». Det var en artikkel fra et internasjonalt nyhetsbyrå, som handlet om grilling av flodhest, ved Zoorestauranten i Washington, som serverte lunsj til en forening med spesiell interesse for viltkjøtt. Til flodheststeken av et dyr på 1900 kilo, ble det servert «poteter Mombasa», «grønnsaker Nairobi» og en Lancers Crakling – en portugisisk rosévin.

Les også «Året var 1975, og Kjell Arild Pollestad var streng guide i Nidarosdomen»:

Utover 1970-tallet dukker ordet «rosévin» opp i Adresseavisen med jevnere mellomrom, men ikke mer enn et 30-talls ganger i løpet av tiåret. Mest i form av annonser, før alkoholforbudet kom og gjorde det ulovlig. På tidlighøsten 1973 kunne man derfor på sportssidene i Adresseavisen, ved siden av nyheten om at manager Brian Clough skulle forlate Derby, se en annonse for «Fáisca – den perlende rosévin», beskrevet som «en velkomstvin, en vin som passer alle retter, alltid bra å ha i huset», til kr 19,50 for en helflaske.

Noen måneder etter forbudet mot alkoholreklame, presenterte Adresseavisen dette bildet, som en slags tilstandsrapport for det trønderske salget av lovlig alkohol. Vi ser fullmektig ved Vinmonopolet, Jostein Haugen, vise fram de tre mest populære salgsvarene i Trøndelag den gang. Som den oppmerksomme leser med en viss oversikt over 70-tallets drikkekultur i Norge vil se, var ikke rosévin på pallen over de mest solgte merkene på Vinmonopolet for 41 år siden.

Det sier noe om tiden, og utviklingen i norsk presse at da avisen skulle skrive om de mest populære drikkene på Polet i 1975, var det brennevin journalisten var mest interessert i. Følgende vinnere ble presentert, med klar førsteplass til Eau de Vie, polets egenblandede brandy. «Den har toppet listen ganske lenge», forklarte distriktssjef Øyvind Asphaug. Kalinka vodka og Brandy Special på de neste plassene ble også beskrevet som gjengangere i toppen.

Til tross for vinkling på sterkere saker, fortalte distriktssjef Asphaug at i «sommermånedene øker salget av hvitvin og rosévin betraktelig». Likevel fortsatte avisen nærmest systematisk med ikke å skrive om rosévin. En av de første forsøkene på å plassere rosévin i større sammenheng og kulturelt perspektiv, inntraff på forsommeren 1981. Da rapporterte filmanmelder Martin Nordvik fra filmfestivalen i Cannes, med tittelen: «Finsk mesterverk i hard konkurranse med rosévin». Det dreide seg om filmen «Ildsjelen» av Pirjo Honkasalo og Pekka Lehto, eneste nordiske film i hovedkonkurransen på festivalen i 1981. Nordvik lot seg begeistre over filmen, men fryktet den kunne bli oversett på rivieraen.

«En finsk film på nesten to og en halv time er naturligvis ikke noe som får festivaldeltagerne til å kaste i seg lunchen i full fart for å gå på kino. De fleste blir bedagelig sittende ved strandbordet med sin rosé uten å ofre filmen en tanke», rapporterte Nordvik. Filmen fikk ingen pris i Cannes. Polet selger fortsatt brandy-storselgeren fra 1975, til 300 kroner mer enn du måtte gi for en flaske rosévin i 1973.

Les også: «Året var 1980 og det ble slutt med kvinnekantine på Polet»