Energisk «glavold», dyppet i glorete 70-tallskoloritt i lyd og bilde, med gode skuespillere som Ryan Gosling og Russell Crowe i dumsmart actionkomedie, låter som brukbar oppskrift på sommerslager i kinomørket. Det bør «The Nice Guys» ha gode muligheter til å bli, selv om filmen låter og ser ut bedre enn den er. Gosling og Crowe tilfører den lettbente voldskomedien mer klasse enn filmen helt klarer leve opp til, men nok til at «The Nice Guys» funker ganske bra på sine premisser.
«This old town’s filled with sin, it’ll swallow you in», sang Gram Parsons i Flying Burrito Brothers, i countryrockklassikeren «Sin City» i 1969. Det er en av de mest ikoniske sangene om Los Angeles og mytologien rundt byens nattside. Sangen er ikke med i Shane Blacks «The Nice Guys» men den kunne godt ha vært det, da den i sin essens uttrykker noe av det samme som filmen, og matcher filmens eminente soundtrack.
For film- og musikkelskere er «The Nice Guys» en popkornmeny av en referanselek. Handlingen utspiller seg i Los Angeles i 1977. Byen er åsted for en rekke klassiske filmer og krimbøker, fra «L. A. Confidental» og «The Big Sleep» til «Jackie Brown», som alle fant veien fra bok til god filmatisk L.A.-krim. Gosling og Crowe er et syn som ufrivillig partnere av rivaliserende privatdetektiver, på jakt etter en forsvunnet pornofilm og en ung kvinne i farlig selskap.
Det er kult å se en lubben Crowe i blå skai-jakke i skamløs komedie mot Gosling som forfylla, dumsmart privatdetektiv og omtåket tenåringsfar. Den dype røsten til Crowe har neppe vært utnyttet bedre på film. Kjemien mellom de to stjernene er god nok til at det kan være dekning for sluttscenens antydning om at fortsettelse kan følge. Filmen er tross alt skrevet og regissert av mannen som slo seg opp i filmbransjen med manus til «Dødelig Våpen»-filmene på 80-90-tallet.
54-årige Black regidebuterte først i 2005 med «Kiss Kiss Bang Bang» som har en del til felles med denne i kombinasjon action, krim og humor til leken «pulp fiction». Med unntak av tenåringsdatteren til Gosling, godt spilt av australske Angourie Rice, er kvinnerollene sørgelige greier i en ellers modernisert 70-tallshistorie hvor miljøjuks i bilindustrien på fiffig vis kobles med porno- og filmbransjen.
Det er mulig å se «The Nice Guys» som en slags popkorn-variant av Paul Thomas Andersons fascinerende utflippa LA-krim lagt til 70-tallet, «Inherent Vice» fra 2014 (nå aktuell som strømmefilm). Musikken er enda bedre i Andersons film, typer og miljøskildring omtrent like outrert. Mens det i den kan være vanskelig å skjønne hva som egentlig foregår, gjør «The Nice Guys» det enklere for publikum, ved å gjøre vitser, action og slapstickhumor så tydelig at selv når historien mister grepet, virker den handlekraftig.
«The Nice Guys» er en brukbar brutal actionkomedie i sleazy 70-tallsdrakt, med litt for mye testosteron til å bli helt god. Sammen med ukens andre Los Angeles-film, «The Neon Demon», viser den at «Sin City» på ingen måte døde med Gram Parsons.
Les anmeldelsen «Speisa & dopa 70-tallskrim»
