Riktignok står det en karrieredefinerende begivenhet i London for døren – men kan det være nødvendig med nok en Åge-samleplate? Så viser det seg at dette er en utgivelser av det mer overraskende, lekne og livlige slaget.
Billetter igjen til Royal Albert Hall
Et par avstikkere til tross (tittellåten er selvskreven i disse tider, og endelig foreligger «Bilde tå'n Ivers» bredt tilgjengelig på plate), dette er først og fremst blitt en oppsummering av Åges «siste fase», fra han fant tilbake til Sambandet og fikk en renessanse for drøyt ti år siden og fram til i dag.
Forsøksvis kan den oppsummeres slik: Noe splitter nytt, noen coverlåter, noen låter som har vært lite tilgjengelig på plate – samt et knippe singler og andre sanger fra de siste 10–15 årene.
Albumet har fire helt nye låter: Vi har allerede omtalt singelen «Tenk om» med Kari Rueslåtten som «velment og treffende, men litt anonym» i sin behandling av et av samtidens viktigste spørsmål. Den samme samtidspessimismen finner vi på «Stein», et samarbeid med Trondheims hip hop-nestor Trond Wiger (G.O.D.S). En nærmest episk anlagt tekst hemmes likevel av et fantasiløst og stillestående tonefølge, der jeg gjerne skulle hørt Wiger legge premissene i større grad.
Da lykkes de bedre i en saftig versjon av Åge-favoritt Vidar Sandbecks «Pengegaloppen», der Sambandet for alvor viser muskler. Enda et hakk opp finner vi «Daidalos sønner», en mollstemt og rørende hyllest til Prudence. Av andre ting som vil være ukjent for mange, finner vi 2007-singelen «Sommernatt», en livat cover av Kirsty MacColls uimotståelige klassiker «They Don't Know».
Det mest slående er likevel det særdeles treffsikre utvalget låter fra platene fra etter årtusenskiftet. Album som er ujevne, men samlet på ett brett som her er høydepunktene formidable. For er ikke «Danserinnen», «Alkymisten», «Medvind», «Høstsang», «Trondheimsnatt» og ikke minst «24.12» virkelig bra låter, enda et hakk bedre enn vi husker dem hver for seg?
Da tilgir vi også gjerne mindre slitesterke bagateller som «Janne Ahonens smil» og «Veien hjem» – det er en del av historien om Åges renessanse det også, i en senkarriere som slett ikke er uten skjønnhetsfeil, men der plussene er i solid overvekt. Det er såpass mange gode påminnelser om at de fortsatt kan levere ny musikk av verdi, at det er nesten litt irriterende når en sedvanlig rølpete liveversjon av «Levva livet» fra Trondheim Torg får avslutte plata som et litt påklistret vedheng.
Det har vært en lang vei fra Namsos til Royal Albert Hall, fra ungdomsdrømmer til en slags logisk konklusjon. Denne plata viser hvordan det ble – til slutt, kan man kanskje si. Og det er mer enn bra nok, også om en tar bort sangene fra det vi ser på som gullalderen på 80-tallet.
Et godt reisefølge på «siste reis» over Nordsjøen.
Anmeldt av VEGARD ENLID