Tom Egelands antihelt, arkeologen Bjørn Beltø, befinner seg denne gangen i den fiktive bygda Juvdal, som noen lesere vil huske fra en av forfatterens mest

grøssende romaner, «Åndebrettet.» Beltø blir bedt om å bistå politiet i forbindelse med et drap i bygda. Den unge og kjekke frilansjournalisten Daniel Lyche blir funnet drept, og spor i saken peker tilbake til to tidligere saker.

På slutten av 1700-tallet hadde Juvdal besøk av den karismatiske predikanten Conrad Krämer, som ble funnet drept ved stedets stavkirke. Krämer dannet sin egen menighet, og flørtet med både stedets kvinner og okkulte krefter. Og i 1963 ble presten Pontius Fjeldberg funnet død utenfor bygdas nye kirke, og han var på slutten av sitt liv overbevist om at Juvdal var hjemsøkt av ondskap, og flere andre i bygda mente de hadde sett både Conrad Krämer og annet skrømt rundt omkring.

Da Lyche ble funnet drept, var han i ferd med å skrive en bok om en mulig sammenheng mellom disse to sakene, og Beltø er trukket inn i etterforskningen på grunnlag av sine historiske kvalifika-sjoner, og finner - når han kommer litt under overflaten - alt fra demoner og satanmynter til sjalusi og lummert

begjær.

Denne anmelder har tidligere irritert seg litt over Beltøs hang til selvmedlidenhet. Han er albino og har hatt et heller trøstesløst kjønnsliv, noe vi har fått høre. Litt for ofte.

Dette er heldigvis neddempet i denne krimmen. Egeland har aldri vært den største stilisten, hans styrke har vært å skru sammen spennende, historiske krimgåter. Det lykkes han så vidt med, men romanen blir for lang – og det blir for mange gjentakelser.

Persontegningene er rene sjablonger, det er knapt noen som trer ut av boksidene med snev av personlighet, og forfatteren får i for liten grad utnyttet den potensielle uhyggen som ligger i de mørke skogene som omgir Juvdal. Det ble en liten nedtur, dette her. Dessverre.

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN