«Kollektivet» er et samlivsdrama om livet i et kollektiv i Danmark på 70-tallet, regissert av Thomas Vinterberg, som selv har vokst opp i et «akademiker-kollektiv». Bruk av musikk, typer og tidskoloritt kan gi assosiasjon er til Lukas Moodysons «Tillsammans» fra 2000, men Vinterbergs kollektivfilm plasserer seg på noen måter bortenfor både den og Wam og Vennerøds norske «Drømmeslottet»(1986).
Les anmeldelsen av Vinterbergs «Jakten», inspirert av Bjugn-saken
Selv om det er øl, sex og mye kroppshår her også, skiller «Kollektivet» seg fra de andre nordiske filmene nevnt over ved at den i større grad er et samlivs- og trekantdrama rundt én familie. Samt ved at de to hovedpersonene er i relativt framskutte samfunnsposisjoner som arkitektlærer og nyhetsoppleser på tv. Ulrich Thomsen og Trine Dyrholm er kanskje det beste ved filmen, i framstilling av hvordan samlivet mellom dem utvikler seg i perioden i kollektivet.
Helene Reingaard Neumann (regissør Vinterbergs kone) spiller den unge kvinnen som utløser sprekker i den løse samlivsformen, mens Martha Sofie Wallstrøm Hansen er tenåringsdatteren som ser 70-tallet rulle forbi. Tidskoloritt og spill er bedre forløst en dramaet, som preges av at resten av kollektivet i for stor grad blir statister og tidsbilder mer enn interessante typer.
Som Vinterbergs forrige danske film, «Jakten»(inspirert av Bjugn-saken) er denne skrevet av Tobias Lindholm. Han har levert en rekke eminente manus de siste åra, deriblant til «Krigen» og «Kapringen». Det intense trøkket fra hans beste filmhistorier savnes litt i en velspilt og severdig, men ujevn film.
