- «God natt» handler om å være altfor full og litt fortapt på Samfundet. Når det er altfor mange rom, du vet ikke hvor du skal, men bare kjører på videre, sier Ida Dorthea Horpestad, vokalist og gitarist i punkbandet Blomst.

Bandet, som startet da medlemmene gikk på Trøndertun for seks år siden, kommer denne uka med ep-en «B for Blomst» – der «God natt» er første singel. Som så mange andre har Horpestad gått seg vill i studenthusets katakomber i sene nattetimer.

- Om du først finner en hybel du koser deg på, så kan du ikke gå derfra, livredd for at du ikke finner tilbake, ler hun.

- Glade i Trondheim

Den medfølgende videoen viser blant annet landemerker som Nidarosdomen og Gamle Bybro.

- Vi føler at vi med videoen tar en slags avskjed med Trondheim, det var viktig å få med mange av de tingene vi er blitt glade i, sier Horpestad. Bandet er nemlig i ferd med å flytte på seg. Ingen av dem er oppvokst i byen, og når en verken har jobb, studier eller kjæreste her, er det ikke nok som holder dem igjen.

- Vi er glade i Trondheim, selv om ingen av oss er trøndere vil en stor del av oss alltid til å være et trondheimsband. Det har vært en utrolig viktig periode for oss, og vi vil alltid ha en kjærlig forankring til byen, forklarer hun.

Gråt i studio

Bandets debutalbum ble godt mottatt av vår anmelder i fjor. Han mente «Blomst» var «kontant, tung, energisk og smittende». Den nye ep-en består av låter fra samme studioopphold.

- Folk kan nok ense at låtene har en litt annen karakter enn albumet, selv om de ble spilt inn samtidig. Alle ep-låtene har noe veldig eget ved seg, nettopp derfor ble de ikke ble med på skiva, forklarer Horpestad. Hun nevner for eksempel «Ta fra deg alt» som veldig Black Keys-inspirert – og vokalisten forteller at hun begynte å gråte i studio for første og foreløpig eneste gang da de spilte den inn.

- Vanligvis krangler vi aldri. Men det var lange og intense dager, og om jeg ikke får søvn, skjer det noe med meg. Jeg hadde en visjon om hvordan vokalen skulle være, de andre sa de ikke likte det, og jeg klarte ikke å forstå hvordan de ville ha det – Men etterpå satt den på én tagning!

Ble slutt midt i låten

«Koseklem» beskrives som hard og mørk, med blåserparti fra Kristoffer Lo.

- Teksten er veldig rar, litt schizofren. Da jeg begynte å skrive den, hadde jeg kjæreste og det skulle være en søt sang. Så ble det slutt før den var ferdig, og dermed vridd til å handle om noe annet, den ble mer oversøkt og ironisk. Det er så mange lykkelig par i sosiale media som trøkker lykken sin i trynet på deg!

Nå skal bandet samles på ny i Oslo, der nye sanger til et nytt album er i ferd med å tre fram. I mellomtiden har Horpestad sommerferie. Den bruker hun til å jobbe hjemme som grisebonde hjemme på foreldrenes gård.

- Så er jeg litt tullesnekker. Nå skal jeg montere et IKEA-kjøkken, for eksempel, sier hun.

- Ikke tøffere enn andre

Selv om hovedfokus vil være på Blomst, har Horpestad nylig vært i studio og spilt inn låter til et soloprosjekt.

- Det er bare meg på gitar, pluss en trommis. White Stripes-aktig garasjeblues.

- Ikke sarte viser nå heller?

- Lite av det, ja. Jeg er ikke så veldig flink til sånt, ler hun, før hun forklarer hvordan det kan føles å være kvinne og være god til noe menn vanligvis gjør.

- Folk tror for eksempel jeg er så innmari tøff, bare fordi jeg synger i rockeband. Jeg er ikke noe tøffere enn andre, jeg, sier hun.

- Det er mange utfordringer for kvinner i bransjen, men ingen av dem handler om det du faktisk gjør. Å framføre en låt du har laget, i studio eller på scenen, er ikke noe vanskeligere for meg selv om jeg har vagina. Men det er alle de tullete, samfunnsskapte tingene rundt som kan være irriterende, mener hun.

Vi være en ressurs

Selv om Blomst offisielt skifter adresse, er Horpestad langt fra ferdig med Trondheim. Bare denne måneden kommer hun tilbake for å spille inn video til soloprosjektet, være dommer i bandkonkurranse og i tillegg være instruktør på «Prosjekt: pop»-uka på Isak, et prosjekt for jenter mellom 10 og 14 som vil lære å spille.

-Jeg brenner for, det er viktig at unge jenter får mulighet til å prøve seg i ufarlige lavterskel-omgivelser der alle får prøve. For meg er det viktig å bidra til at et slikt tilbud består, sier hun.

-Jeg håper jeg fortsatt får komme tilbake og gjøre ting som dette i Trondheim, at jeg og resten av bandet blir sett på som en mulig ressurs. Vi er bare en togtur unna, ikke på den andre siden av kloden.