I mars fikk «Under Sanden» publikumsprisen under Kosmorama. Den har også fått danskenes Oscar, Bodil-prisen for beste danske film og beste hovedrolle. Etter den danske premieren skapte filmen kraftig debatt om de virkelige hendelsene som ligger til grunn for dramaet som skildres i «Under Sanden». Den lite ærerike delen av dansk krigs- og etterkrigshistorie som filmen tar for seg har ikke kommet særlig fram i offentligheten tidligere.
Les kommentaren «Store norske menn går til filmen»
Handlingen i filmen utspiller seg i mai 1945, på vestkysten av Danmark. Filmen er en fiksjonalisert fortelling om da tyske krigsfanger, mange av dem tenåringer sendt i uniform i krigens siste fase, ble tvunget til å rydde danske strender for miner. Danske historikere anslår at mellom 150 og 250 unge tyskere døde under arbeidet, langt flere ble lemlestet.
Martin Zandvliets tredje spillefilm er nesten provoserende godt dramatisk skrudd sammen, særdeles velspilt, til rystende drama. Norske filmer og tv-serier om 2. verdenskrig har helt til våre dager vært preget av nasjonalt patos og dramatisk svart-hvitt skildring av nordmenn og tyskere. Danskene har i større grad skildret moralske og menneskelige gråsoner i krigsfilm. «Under Sanden» går ett steg lenger og skildrer danske seierherrer som oppfører seg omtrent slik man er vant til å se tyske offiserer bli skildret i krigsfilm.
Det aller beste ved filmen er Roland Møller som sersjant Rasmussen. Han presenteres i første scene som en brutal tysktalende dansk offiser som nærmest varsler «payback time» for de forhutlede tyske krigsfangene som skal få «rydde opp etter seg» på de danske strendene hvor tyske offiserer fryktet en alliert invasjon ville finne sted.
Det er lite som gir mer intens, ladet film enn desarmering av bomber og miner. Kathryn Bigelows Oscar-vinner «The Hurt Locker» er et godt eksempel på det. Der er det heltene, amerikanske soldater under Irak-krigen, som med fare for livet prøver å lette situasjonen for sivilbefolkningen. I «Under Sanden» er det altså fienden, kapitulerte tyske soldater, mange av dem svært unge og utsultet, som tvinges til å grave i sanden etter miner, for så å demontere dem.
Filmen trykker med intensitet og presisjon på de riktige dramatiske knappene. Det kan innvendes at den nesten er for godt skrudd sammen. Derfor er utviklingen av forholdet mellom den brutale danske offiseren og de vettskremte tyske ungdommene avgjørende for at «Under Sanden» blir noe mer enn et effektivt rystende drama om en lite kjent skamplett i dansk historie.
«Under Sanden» er en god, intens velgjort film som kaster dramatisk lys over ganske nær historie. Den bør likevel tas for det den er, en spillefilm. Et menneskelig drama som sier at seierherrer bør måles etter hvordan de behandler taperne. I Danmark har debatten rast, med politikere og historikere som deltagere, om hvorvidt dansker var så direkte involvert som sersjant Rasmussen er i filmen. Det er en avsporing fra filmens egentlige kjerne. I påvente av en norsk film eller tv-serie fra 2. verdenskrig som røsker litt i nasjonalt selvbilde, kan «Under Sanden» sterkt anbefales.
