Hos midtnorske politikere sitter det i ryggmargen at de må reagere hvis offentlige virksomheter blir foreslått flyttet fra Oslo til Stavanger eller Bergen. _ Nei, nei, nei, det må flyttes til Trondheim i stedet, sier de da – nesten uansett hva det handler om. Slik bør det være.

Denne gangen handler det om at Kulturrådet kanskje skal opprette et regionskontor som skal utvikle norske kulturnæringer. Foreløpig er dette bare en tanke som Kulturrådet sysler med. Den er nevnt i et notat som Kulturdepartementet ennå ikke har sett nærmere på. Men det kan etter hvert bli snakk om mellom seks og tolv arbeidsplasser.

Høyrepolitikeren Kjetil Utne mener Trondheim burde jobbet mer langsiktig for å få deler av Kulturrådet til byen.

Alle vil ha sin del av kaka, og Trøndelag er en landsdel der kulturen står sterkt. Røros er blitt kåret til Norges beste kulturkommune fire år på rad. Trondheim og Sør-Trøndelag har også ligget høyt oppe på slike kåringer. Kulturnæringene kan like gjerne stimuleres fra Midt-Norge som fra Vestlandet.

Diskusjonen om dette kontoret er en svært liten del av en mye større debatt som det er vanskelig å få tak på. Den handler om politikernes ønske om at Norsk kulturråds betydelige makt og store budsjetter blir spredt utover landet.

Kulturnæringene er et satsingsområde i Trondheim, sier Venstres Erling Moe.

Spørsmålet er hva som skal spres og hvordan. For Kulturrådet er et mangehodet troll med flere ulike oppgaver. I tillegg til at mange kulturformål får penger direkte fra statsbudsjettet, forvalter Kulturrådet 1,2 milliarder kroner i statlige støtteordninger.

Selve rådet i Kulturrådet består av ti oppnevnte medlemmer som fordeler midlene fra Norsk Kulturfond, som i 2016 er på nærmere 900 millioner kroner.

Hva politikerne egentlig vil, er uklart: Skal støtten til norske musikkfestivaler på til sammen rundt femti millioner i året avgjøres i Bergen, mens innkjøpsordningene for litteratur på rundt 120 millioner kroner skal styres fra Trondheim?

Mange spørsmål har foreløpig ingen svar. Men noe vet vi: Alle landets lokalpolitikere vil ha mest mulig til sin egen region. Vi vet også at både kulturministeren og Kulturrådets påtroppende direktør, Kristin Danielsen, er motstandere av å dele opp Kulturrådet og forvaltningen av Kulturfondet i regionale råd. Administrative oppgaver, derimot, kan nok flyttes ut av hovedstaden.

Kristin Danielsen ble nylig tilsatt som ny direktør i Kulturrådet etter Anne Aasheim.

Debatten blir vanskelig, først og fremst på grunn av noe daværende kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten satte ord på for seks år siden:

«Folk flest har et diffust forhold til Kulturrådet. Det nye er at stadig flere kunnskapsrike kulturfolk har det,» skrev han og tilføyde at forvirringen ikke skyldtes Kulturrådet selv, men «dyp politisk uklarhet og kamp om makt».

Åmås ble tre år senere statssekretær i Kulturdepartementet under Torhild Widvey. Han satt der i bare åtte måneder og rakk ikke fjerne forvirringen. Den er like sterk i dag, antakelig også blant politikerne omkring i landet som vil ha sin del av kaka.

Vi får se hva som skjer med det mangehodete trollet når det nå blir trukket fram i lyset.