Narkohelvetet har vært tema for mange filmer i mange år. Men det spiller liten rolle at temavalget ikke er originalt. Svenske «Flukten» er en knyttneve av en film. Den er så godt laget at den brenner seg fast på netthinnen, særlig ansiktet til Malin Levanon. Hun gjør en minneverdig innsats i hovedrollen som narkomane Minna.
Når hun mister leiligheten sin, svindler hun en beryktet narkolanger for penger for å få tak over hodet. Hun møter Katja (Lo Kauppi), og sammen finner de fram til ei campingvogn i et område sammen med andre forhutlede sjeler.
Utsøkt animasjon for voksne
Det oppstår et skjørt fellesskap mellom dem, men Minna får aldri fred, og snart blir hun innhentet av dem hun har svindlet. Dermed øker dramatikken jevnt og trutt gjennom filmen.
Et slikt handlingsreferat er bare en blek antydning av hva det egentlig handler om. Minna og andre i hennes situasjon kjemper hver dag for å overleve, og filmen skildrer det på en dokumentarisk måte som drar oss inn i deres univers, også på den måten at vi får full forståelse for hvorfor personene på lerretet handler som de gjør.
Intens bombe av en dansk krigsfilm
Det hele er fortalt i et rastløst, dokumentarisk formspråk. De aller fleste skuespillerne har selv lang erfaring som rusmisbrukere eller sosialarbeidere, og de gjør et voldsomt inntrykk.
Regissør og manusforfatter Peter Grönlund debuterer med denne filmen, og han drar fullt ut nytte av sin mangeårige erfaring som sosialarbeider. «Flukten» gir oss en sterk dose hverdagsrealisme som ligger lysår unna den fredelige middelklasseidyllen de fleste av oss lever i.
Derfor har vi godt av å se den.