Geir Gulliksen har dyrket frem flere av Norges fremste forfattere. Nå får hans egne bøker stadig større oppmerksomhet, sist med nominasjonen til Nordisk råds litteraturpris.
Denne sommeren er det den vanskelige kjærligheten som opptar ham.
I en serie møter på litteraturhus rundt om i landet har han snakket med den kjente psykologen, samlivsterapeuten og forfatteren Sissel Gran. Samtalene handler om bøkene deres, kjærligheten, samlivsbrudd og den vonde løsrivelsen.
– Jeg tror jeg og Sissel Gran kler hverandre. Vi har ulik rytme og mener ofte ulike ting. Ingen av samtalene våre blir like. Vi er begge gift for tredje gang, og voksne nok til å snakke om oss selv, sier forfatteren.
Han fortsetter:
– Hun tar gjerne menn som lever i tradisjonelle forhold i forsvar, menn som overlater til kvinnen å styre relasjonen og det sosiale. Jeg syns ikke menn bør ende som en slags assistent i sitt eget liv og i sin egen familie. Men Sissel sier alltid strengt at hun som terapeut må elske begge parter i et forhold. Og jeg tenker at den måten å være terapeut på, ligner litt på å skrive. Jeg må elske dem jeg skriver om, ellers går det ikke.
Mer forfatter, mindre redaktør
Gulliksen er blitt kalt Norges mest ettertraktede redaktør, han er redaktøren til blant andre Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård. Han vil ikke så gjerne snakke om å være redaktør.
– Lenge snakket jeg ned min egen skriving, det var ikke så viktig liksom. Nå er jeg blitt mer forfatter, jeg vedkjenner meg hvor viktig det å skrive er for meg.
Gulliksen har redusert stillingen i forlaget Oktober og er redaktør to dager i uken, resten av tiden skriver han.
– Før jeg gikk ned i stilling føltes det litt som å være periodedranker når jeg stjal meg unna for å skrive. Det kjennes som en utrolig luksus å kunne gjøre det i dagslys.
Han er ikke lenger den eneste redaktøren for sine forfattere, men han er fortsatt førsteleser for en del.
– Jeg vil aldri slutte å være redaktør. Jeg er knyttet til forfatterne, og til Oktober.
Mannen opprører
Hovedpersonen Jon i Gulliksens siste roman «Historie om et ekteskap» ønsker å gi sin kvinne frihet, han er en slags kjærlighetens idealist. Han fantaserer, også sammen med henne, om at hun er sammen med andre menn.
Dette opprører en del som lytter til samtalene med Sissel Gran:
– Det er jo alltid flest kvinner på litterære arrangement, men ofte er det en mann rekker opp hånden og er sint på hovedpersonen i romanen. De syns han er svak når han nærmest lar henne være utro.
– Men en kvinne som hadde vært gift i 40 år fortalte at hun hadde forelsket seg en rekke ganger i løpet av ekteskapet. «Da har jeg alltid sagt til mannen min: Nå må du hjelpe meg», fortalte hun. Vi mennesker lever mye rikere, rarere og mer sammensatte liv enn det vi våger snakke om.
Trang mannsrolle
Det går ikke bra i romanen. Jons idealer krasjlander når kjæresten forelsker seg i en annen mann. Friheten erstattes av sjalusi og sorg.
– Under en annen samtale vi hadde, fortalte en mann at han trodde han var for ordentlig og snill, at han kanskje hadde ytt for lite motstand i forholdet. Han ble forlatt av sin kjæreste. En del yngre menn kan nok slite med det å ikke være tøffe nok. Men hva er det å være tøff? Å være kjærlig og å ville se den andre, er jo også å være tøff, bare på en annen måte.
Mens feminisme og frigjøring har ført til at kvinner har mye større spillerom enn før, gjelder ikke det samme for menn, mener Gulliksen:
– Mannligheten er veldig skjør, den tåler ikke mange utfordringer.
– Det er flott at mange menn er gode til å fikse ting. Det skulle jeg gjerne klart. I løpet av de siste to månedene har vi gått til innkjøp av en hammock, en grill og et kaninbur. Alt skulle skrus sammen – jeg feilet fullstendig og måtte gi opp. Hun jeg er gift med skrudde sammen hammocken og grillen. Datteren min på 10 måtte sette sammen kaninburet. Blir jeg mindre mann da? Jeg synes ikke det. Når du er mann og har en kone som skifter dekk på bilen, kan du risikere at naboene ser rart på deg.
– Men jeg har veldig stor omsorgsevne. Jeg synes det er viktig å kjempe for at omsorg også er en mannlig egenskap.
Kvinnen som går
Kanskje er det noe av Gulliksen i Jon, hovedpersonen i «Historie om et eksteskap» som nærmest beleirer sin kjæreste, ikke på en aggressiv men likevel ganske intens måte. Jon bygger livet rundt kjæresten og barna.
Men det er også mye av forfatteren i kvinnen som går sin vei.
– Det er umulig å elske uten å tro at det skal vare bestandig. Men jeg har også opplevd å forelske meg i en annen, og var hensynsløs da jeg gikk. Jeg kunne ikke skrevet romanen uten å vite hva den som går sin vei går gjennom.
