Det er mye nytt som skjer i årets utgave av «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad, og instruktør Hanne Tømta gir gamle travere på det historiske slagstedet mange grunner til å se spelet på nytt. Med ny blåsebesetning, og en kvartett med gitar, bukkehorn, trompet, fele og cello plassert i en ny kulisse på scenen, blir det mye nytt både for øyne og ører.

- Hovedgrepet er gjennom musikken. Vi har byttet ut symfoniorkesteret med Paul Okkenhaugs messingversjon, og tilført et lite ensemble som spiller folkemusikk, sier Tømta.

Les også: Vakker åpning preget av vendepunkt på Stiklestad

Mer Okkenhaug-musikk

Det blir mye mer musikk i årets spelutgave hvor man har tatt inn andre ting som Okkenhaugs komponerte

- Hele spelet handler om brytningen mellom det gamle og nye og det lille og det store. Vi har plassert kvartetten på tunet slik at både skuespillere og publikum skal komme i kontakt ned folkemusikken. Vi har kuttet ut nattspelet og flyttet det frem på kvelden. Derfor har vi ikke lenger natta og lyskastere å spille på, nå fargelegger vi spelet på andre måter, sier Tømta.

Dyreblod over Gudrun

Med caps og sandaler nyter sjefen på Nationaltheatret de sommervarme dagene på historiske Stiklestad. Hun er superentusiasten som aldri har gjort utendørsteater tidligere.

- Jeg har jo bare sittet inne i et sort rom. Det er skikkelig krevende å få tingene stort nok. Derfor er det utrolig fint å ha med erfarne skuespillere som har stått i amfiet før. Det er også et poeng at folk skal se ansiktsuttrykkene til kongen, Gudrun og folket på Sul. Det handler om å se hva de spiller, sier Tømta.

En av scenene som blir mye sterkere enn før er når de heller dyreblod over Gudrun i Solleiken. Tømta vil ha sterkere virkemidler og vise hvor tøft det var å være menneske på den tiden.

- Hva er det solleiken handler om? Jeg har ønsker å gjøre den mye råere. Det handler om utburden – et dødt barn som er Sul-familiens tragedie og hvor det er Gudrun som bærer smerten. Dette er sterk kost, mener Tømta.

Les også: «Statsministeren» blir spelkonge på Stiklestad

Massakre før og nå

Kongen kommer overraskende inn allerede under prologen i året spel – sammen med hæren og koret.

- Vi har en prolog hvor vi er her i nåtid og skal tilbake til 1030. Mennene i koret representerer nåtiden, mens kongen og Frosta er fortiden. Det handler om å være villig til å bli med fortelleren tilbake i tid.

Tømta vil også ha oss til å tenke flere tanker når hun lar kongen bli slaktet ned foran publikum og blir liggende på scenen.

- Det handler om at noen slåss for det man tror på. Det var ingen personlig seier for kongen på Stiklestad i 1030, men det var et vendepunkt for vår nasjons historie. Jeg prøver å gi publikum et bilde som gir dem sjansen til å tenke: Tror jeg så sterkt på noe og er jeg villig til å dø for saken? Referansen er vår tids skolemassakre og selvmordsbombere, sier Tømta og fortsetter:

- Folk vil ha forskjellige svar på grepene jeg gjør, og det er veldig bra.

Hanne Tømta håper at spelet er en anledning til å ta innover seg og interessere seg for vår egen historie.

- Dette kommer jeg fra, jeg er en del av denne nasjonsbyggingen. Men hvor skal vi og hvilket samfunn vil vi ha. Jeg håper spelet kan sette i gang noen tanker, sier instruktør Hanne Tømta.

Det blir mer musikk i årets spel. Denne kvaretten sitter på scenen og spiller på bukkehorn, gitar, trompet og fele. Foto: Leif Arne Holme