Marie Aubert debuterer med psykologiske og realistiske fortellinger om kvinner (og menn) på vei inn i eller ut av et forhold.
Unge kvinner som i sin offensive holdning til sex, som i åpningsnovellen «Bare gjøre det», også går på noen smeller som kan ende i den skjulte giftgryta med ingredienser av forskjellige typer skam, som ikke nærer livsglede og selvfølelse. Aubert er god på overganger, fra den samme kvinnen som var ut etter en pulevenn glider tiden uanstrengt i trilling av barnevogn og lengsel etter det som var.
Kraften i novellene er ofte i det som er utelatt, de forstyrrende energiene i teksten som legger opp til meddiktning. Forbrytelsen i «Du skulle skamme deg» avsløres aldri, men kvinnen som har sittet i fengsel for sine handlinger må gå med solbriller og caps for å være sikker på å ikke bli gjenkjent. Det er en usentimental innlevelse, et forløst stilistisk forsøk som overbeviser.
Mer gull fra Williams
Det samme kan sies om novellen «Carla», om det unge norske paret i Sør-Amerika på adopsjonsforberedelser, der et allerede skjørt forhold smuldrer opp i konflikten om hvilket barn de skal velge. Dramatiske forandringer, der mannens bøtte med skam allerede er fylt opp fordi det er han som er infertil.
Bjørnstads begjær og ambisjoner
Men Aubert har et vidt syn på skam; i novellen «Storebror» har Henrik, som jobber som sykepleier på ei prematuravdeling, klart å kvitte seg med skammen og fått makt over eget liv, fra en handling i barndommen som kunne fått negative følger. Det er som om forfatteren vil si noe positivt om skammen også, at den kan være verdifull, at den kan være med på å styre destruktive trekk som aggresjon og utagering. Det er flere tolkningsmuligheter i de foruroligende stemningene som er gjennomgripende hverdagslige. Hver novelle er på rundt ti sider med gode litterære kvaliteter, fine overganger, overraskende poenger og et presist språk.
En debut som er verd å merke seg.
Anmeldt av STEIN ROLL