Kronprinsesse Mette Marit har. Dronning Margrethe har. Operasangeren Kirsten Flagstad strikket sine egne under pausene på The Metropolitan i New York. Og Barack Obama skal ha fått et par i gave. Selbuvotter finnes overalt, og når du kommer til Selbu er det liten tvil om at du befinner deg i vottenes krybbe. Vottroser er å se på alt fra kommunevåpen til Selbu sparebank.
- Utstillingen består av 500 nystrikkede og forskjellige vottepar, votter som ble laget i forbindelse med forarbeidet til boken «Selbuvotter», sier tekstilhåndverkeren Bårdsgård som selv har vokst opp med selbuvotter på hendene.
Bruker ull ingen andre vil ha for å redde sauearter
Fra blodig krim til tilgivelse
Personlig variant av votten
- Det var vanlig å ha sine egne, personlige votter som ikke var lik noen andre sine. På skihyttene i Selbu sto vottene til tørk på knaggene, noe jeg pleide å kikke på da jeg var barn. Og det er noe av dette mangfoldet jeg har forsøkt å finne tilbake til, sier Bårdsgård.
Registrering av selbuvotter i samarbeid med bygdemuseet i Selbu har vært en del av bokprosjektet. Målet var å kunne presentere vottetradisjonen fra 1850-tallet og frem til i dag, og samle mønster og teknikker for å bevare den ekte selbuvotten. Og den skal være håndstrikket, ifølge forfatteren.
Gammelt mønster i ny strikk
- Det var kø av folk som kom med vottene sine slik at vi fikk fotografert og dokumentert dem. Mange av vottene var veldig slitt, og dermed bestemte vi oss for å strikke vottene på nytt, forteller Bårdsgård som har tegnet ut mer enn 100 oppskrifter på ulike vottemønster. 16 damer har hjulpet henne med strikkingen. Noen har strikket ut ifra fotografier, andre har strikket etter mønster.
- Hvordan skal en klassisk Selbuvott være?
- Framside og bakside skal være forskjellige. Den har en stolpe som går rundt hele votten, og en spiss topp. Og en vrangbord som er ulik alt etter om det er en damevott eller en herrevott, sier Bårdsgård mens hun sammen med Birgitta Odén, regionkonservator ved Selbu Bygdemuseum, viser frem en rekke vottvarianter av finstrikk, grovstrikk, barnevotter, arbeidsvotter og brudgomsvotter. Alle med en lang historie. Noen helt fra 1800-tallet da vottestrikkingen for alvor skjøt fart i Selbu. I de harde 30-årene, da det var høy arbeidsledighet og stor nød i bygda, ble strikking en viktig «attåtnæring».
Strikketrend gir stor butikk
Universelt mønster
- Barna kunne gjerne strikke fra de var fem, seks år. Den eldste av dem som har strikket til dette prosjektet er over 90 år gammel, og hun har strikket og levert votter for salg siden hun var barn. Det var vanlig før å gå på skole annenhver dag, og strikke annenhver dag, forteller Odén og legger til at de karakteristiske rosene er et verdensomspennende symbol som ble funnet i egyptiske graver 2000 år før Kristus.
- Og folk strikket mens de var ute på tur. Gammeltanten min strikket mens hun var ute og gjette sauer. I makelig tempo kunne folk strikke en hel strømpe i løpet av en 15 kilometers gåtur, supplerer Bårdsgård.
Da hun begynte med bok- og utstillingsprosjektet for fem, seks år siden drev folk med lysestøping og såpestøping. Det fantes knapt bøker om tekstile teknikker.
- Men siden har det eksplodert, strikking har blitt kjempepopulært. Og det er nok sånn at når du har lært deg å strikke en Skappel-genser, får du lyst til å strikke noe mer avansert også, sier Bårdsgård.
Strikker seg litt lenger
Vintagetrend
- Hvem skaffer seg selbuvotter i dag?
- Både ungdom og eldre, jenter og gutter. De vil gjerne ha vintagevotter som et symbol, sier Odén, noe bekymret for at strikketradisjonen skal gå i glemmeboken og at nye generasjoner ikke lærer seg å strikke selbuvottene selv.
- Man lærer å strikke selbuvotter på skolen i Selbu, men det er ikke alle som kan det. Det burde være sånn at man ikke kunne gå ut av ungdomsskolen her uten å kunne strikke et par selbuvotter, sier Odén.
Joril Solli har samlet på selbuvott-mønster i en årrekke. Det startet da hun jobbet i en barnehage i bygda og fant ut at alle barna hadde forskjellige votter.
- Jeg fant ut at hver eneste bestemor måtte ha laget sitt eget mønster, for i hver eneste hylle var det forskjellige votter. Ingen vott var lik. Så jeg la vottene på kopimaskinen og tegnet mønsteret etter dette, forteller Solli, som gjorde det samme da hun noen år senere begynte å jobbe i en blomsterbutikk.
- Vi tok inn votter for salg i blomsterbutikken og der fikk jeg også lurt alle vottene opp på kopimaskinen. Det har vel blitt en samling på et hundretalls ulike mønster etter hvert, sier Solli smilende.
Jorun har startet en strikkeaksjon
Strikker og ser på tv
Jorunn Skrødal (80) har strikket selbuvotter så lenge hun kan huske, og nå strikker hun både mens hun ser på tv og når hun er ute og går.
- Jeg strikket mine første par da jeg var fire-fem år og siden har det blitt noen par. Det var en dag jeg satt og så på tv at barnebarnet mitt lurte på om jeg ikke burde få med meg det som var på tv, fremfor å strikke. Men da sa jeg at hvis du har strikket i 75 år så greier du å strikke mens du ser på tv du også, sier Skrødal humrende.
Utstillingen «Selbuvotter» i Selbu Bygdemuseum åpner søndag og blir stående i 14 dager. Deretter skal utstillingen til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Norsk Folkemuseum og til Maihaugen ved Lillehammer